Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Daniel
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Daniel får et syn ved Tigris 10I det tredje året Kyros var konge i Persia, fikk Daniel, som hadde fått navnet Beltsasar, en åpenbaring. Åpenbaringen er sann, og den varsler tunge tider. Han merket seg åpenbaringen og gav akt på synet. 2 På den tiden hadde jeg, Daniel, sørget i tre uker. 3 Fine retter spiste jeg ikke, kjøtt og vin kom ikke i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var omme. 4 Den 24. dagen i den første måneden stod jeg ved bredden av Storelven, det er Tigris. 5 Da jeg så opp, fikk jeg øye på en mann som var kledd i lin og hadde et belte av Ufas-gull om livet. 6 Kroppen hans var som krysolitt, ansiktet skinte som lynet, og øynene var som flammer; armene og bena så ut som skinnende bronse. Når han talte, lød røsten hans som larmen av en stor folkemengde. 7 Jeg, Daniel, var den eneste som så synet. De mennene som var med meg, så det ikke, men det kom stor redsel over dem, og de løp og gjemte seg. 8 Så ble jeg alene tilbake. Og da jeg hadde dette store synet, ble jeg helt maktesløs. Jeg skiftet farge og ble likblek; all min kraft var borte. 9 Jeg hørte lyden av ordene hans, og da jeg hørte den, falt jeg sanseløs ned med ansiktet mot jorden. 10 Da var det en hånd som rørte ved meg og hjalp meg opp på hender og knær. 11 Han sa til meg: «Daniel, du som er så høyt elsket av Gud, gi akt på de ordene som jeg vil tale til deg, og reis deg opp igjen. For nå er jeg sendt til deg.» Mens han talte slik til meg, reiste jeg meg skjelvende opp. 12 Så sa han til meg: «Vær ikke redd, Daniel. For fra den første dagen du satte deg fore å vinne forstand og ydmyke deg for din Gud, er dine ord blitt hørt; og på grunn av dine ord er jeg kommet. 13 Fyrsten over Perserriket gjorde motstand mot meg i 21 dager. Da kom Mikael, en av de fremste høvdingene, og hjalp meg. Jeg forlot ham der hos perserkongen. 14 Nå er jeg kommet for å la deg få vite hva som skal hende folket ditt i de siste dager. For dette er enda et syn som gjelder de dagene.» 15 Mens han talte til meg på denne måten, vendte jeg ansiktet mot jorden og stod målløs. 16 Men se, en som lignet et menneske, rørte ved leppene mine. Da jeg åpnet munnen, kunne jeg snakke. Og jeg sa til ham som stod foran meg: «Herre, synet har tatt slik på meg at all min kraft er borte. 17 Hvordan skulle jeg, min herres ringe tjener, kunne tale med en herre som deg? Kreftene svikter, og jeg orker ikke lenger å puste.» 18 Han som lignet et menneske, rørte ved meg enda en gang og styrket meg. Han sa: «Vær ikke redd, du som er elsket av Gud. Fred være med deg! Vær frimodig og sterk!» Og mens han talte med meg, fikk jeg styrken tilbake, og jeg sa: «Tal, herre! For du har styrket meg.» 19 Da sa han: «Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg nok vende tilbake for å kjempe mot fyrsten over Persia. Og når jeg har gjort det, kommer fyrsten over Javan. 20 Men jeg skal fortelle deg det som er skrevet i Sannhetens bok. Det er ikke en eneste som hjelper meg mot dem unntatt Mikael, som er høvding over dere. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
31. mai 2023
1I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og kanten på kappen hans fylte tempelet. 2Serafer sto overfor ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de. ... Vis hele teksten
1I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og kanten på kappen hans fylte tempelet. 2Serafer sto overfor ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de. 3De ropte til hverandre: «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. Hele jorden er full av hans herlighet.» 4Røsten som ropte, fikk boltene i dørtersklene til å riste, og huset ble fylt av røyk. 5Da sa jeg: «Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor i et folk med urene lepper, og mine øyne har sett kongen, Herren over hærskarene.» 6Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo som han hadde tatt med en tang fra alteret. 7Med den rørte han ved munnen min og sa: «Se, denne har rørt ved leppene dine. Din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.» 8Da hørte jeg Herrens røst. Han sa: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?»Jeg sa: «Jeg! Send meg!»
1I det året då kong Ussia døydde, såg eg Herren sitja på ei høg og opphøgd trone, og kanten på kappa hans fylte tempelet. 2Serafar stod andsynes han. Kvar av dei hadde seks venger. Med to dekte dei andletet, med to dekte dei føtene, og med to flaug dei. ... Vis hele teksten
1I det året då kong Ussia døydde, såg eg Herren sitja på ei høg og opphøgd trone, og kanten på kappa hans fylte tempelet. 2Serafar stod andsynes han. Kvar av dei hadde seks venger. Med to dekte dei andletet, med to dekte dei føtene, og med to flaug dei. 3Dei ropa til kvarandre: «Heilag, heilag, heilag er Herren Sebaot. Heile jorda er full av hans herlegdom.» 4Røysta som ropa, fekk boltane i dørtersklane til å rista, og huset vart fylt av røyk. 5Då sa eg: «Ve meg! Det er ute med meg. For eg er ein mann med ureine lepper, og eg bur i eit folk med ureine lepper, og auga mine har sett kongen, Herren over hærskarane.» 6Då flaug ein av serafane bort til meg. I handa hadde han ei glo som han hadde teke med ei tong frå altaret. 7Med den rørte han ved munnen min og sa: «Sjå, denne har rørt ved leppene dine. Di skuld er borte, og di synd er sona.» 8Då høyrde eg Herrens røyst. Han sa: «Kven skal eg senda, og kven vil gå for oss?»Eg sa: «Eg! Send meg!»
1Gonagas Ussia jápminjagi mun oidnen Hearrá: Son čohkkái alla ja aliduvvon truvnnus, ja su oalgebiktasa healmmit devde tempela. 2Su bajábealde čužžo serafat, guhtta soaji guđesge. Guvttiin sii gokče ámadaju, guvttiin sii gokče julggiid, ja guvttiin sii girde. ... Vis hele teksten
1Gonagas Ussia jápminjagi mun oidnen Hearrá: Son čohkkái alla ja aliduvvon truvnnus, ja su oalgebiktasa healmmit devde tempela. 2Su bajábealde čužžo serafat, guhtta soaji guđesge. Guvttiin sii gokče ámadaju, guvttiin sii gokče julggiid, ja guvttiin sii girde. 3Sii čurvo guhtet guimmiidasaset: “Bassi, bassi, bassi lea Hearrá Sebaot, Oppa eatnama dievva lea su hearvásvuohta.” 4Čuorvvas bijai uvssa lasáid doarggistit, ja tempela devddii suovva. 5Mun celken: “Vuoi mu, mun duššan! Mus leat buhtismeahttun baksamat, ja mun ásan álbmoga gaskkas mas leat buhtismeahttun baksamat, ja dál mu čalmmit leat oaidnán Gonagasa, Hearrá, Almmiveagaid Ipmila.” 6Dalle okta serafain girddii mu lusa, ja su gieđas lei buolli čađđa maid son lei váldán áltáris basttaiguin. 7Dainna son guoskkahii mu njálmmi ja celkkii: “Go dát guoská du baksamiidda, de du suddovealgi váldojuvvo eret, ja du suddu soabahuvvo.” 8Ja mun gullen Hearrá jiena. Son celkkii: “Gean mun vuolggahan, gii vuolgá min áirrasin?” Mun vástidin: “Dás mun lean, vuolggat mu!”