1 Vær ikke for snar med munnen,
og la ikke hjertet forhaste seg
når du vil tale et ord for Guds ansikt.
For Gud er i himmelen og du på jorden,
la derfor dine ord være få!
2 Med hardt slit følger drømmer
og med mange ord dumt snakk.
3 Når du gir Gud et løfte,
dryg da ikke med å oppfylle det.
For han bryr seg ikke om dårer.
Gjør det du lover!
4 Det er bedre at du ikke gir noe løfte
enn at du lover og ikke holder ord.
5 La ikke munnen føre skyld over deg,
og si ikke til Guds sendebud:
«Jeg gjorde det av vanvare.»
Hvorfor vil du gjøre Gud harm med det du sier,
så han ødelegger det du har gjort?
6 Med mange drømmer og mange ord
følger stor tomhet.
Men du skal ha age for Gud.
Rikdom kan bli til ulykke
7 Ser du at fattige undertrykkes,
at rett og rettferd blir krenket i landet,
så undres ikke over dette.
Én styresmakt vokter på den andre,
og over dem begge står en som er høyere.
8 Det er alltid en fordel
at landet har en konge
som sørger for at jorden blir dyrket.
9 Den som er glad i penger,
får aldri nok av dem,
og den som elsker rikdom,
får aldri vinning nok.
Også dette er tomhet.
10 Når formuen blir større,
blir det flere som skal leve av den.
Hvilken annen fordel har da eieren
enn at han kan se på den?
11 En arbeidsmann kan sove godt
enten han har lite eller mye å spise.
Den rike kan spise seg mett,
men han får ikke ro til å sove.
12 Det er noe sørgelig og vondt
som jeg har sett under solen:
Selv om rikdom er vel forvart,
kan den bli til ulykke for eieren.
13 Om rikdommen går tapt ved et uhell,
og den rike har fått en sønn,
blir det ingen ting igjen til ham.
14 Slik som han kom fra mors liv,
like naken som han kom,
skal han gå bort igjen.
Han har ingen ting igjen for sitt strev,
ingen ting som han kan ta med seg.
15 Også dette er sørgelig og vondt:
Nøyaktig som han kom, må han gå herfra.
Hva har han da igjen
for sitt strev og sitt jag etter vind?
16 Ja, alle dager må han
spise sitt brød i mørke,
sorgfull, syk og harm.
17 Hør nå hva jeg har funnet:
Det beste et menneske kan gjøre,
er å spise og drikke og ha det godt
midt i alt strev og slit under solen
den korte tiden Gud lar det leve.
Det er den lodd som mennesket har fått.
18 Når Gud lar en mann få rikdom og gods
og gir ham lov til å nyte det,
så han kan ta sin del
og glede seg midt i sitt strev,
da er dette en gave fra Gud.
19 Da tenker ikke mannen mye på sitt liv,
for Gud gir ham glede i hjertet.