Kongens ord
1 Hvem er som den vise mann,
hvem forstår å tyde en sak?
Visdom får mannens ansikt til å lyse,
så hans strenge mine mildnes.
2 Gjør som kongen befaler!
For Gud har gitt ham sin ed.
3 Vær ikke snar til å gå bort fra ham,
og vær ikke med på en dårlig sak.
Kongen gjør jo alt som han vil;
4 det står makt bak hans ord.
Til ham kan ingen si: «Hva gjør du?»
Mennesker kan ikke fatte Guds verk
5 Den som holder budet,
vil ikke vite av noe ondt.
Den vise kjenner i sitt hjerte
både tiden og dommen.
6 For alle ting har sin tid og dom.
Det onde menneskene har gjort,
hviler tungt på dem.
7 Ingen vet hva som skal hende.
Hvem kan si hvordan det vil gå?
8 Ingen har makt over vinden,
så han kan holde den tilbake.
Ingen er herre over sin dødsdag.
I krig slipper ingen fri,
og ondskap berger ikke den ugudelige.
9 Alt dette har jeg sett.
Jeg har lagt merke til alt som hender under solen,
i en tid da mennesker har makt over andre,
så de kan volde dem skade.
10 Videre har jeg sett at onde menn
ble gravlagt og gikk til hvile,
mens de som hadde gjort det rette,
måtte gå bort fra det hellige sted
og ble glemt i byen.
Også dette er tomhet.
11 Om dommen over den onde gjerning
ikke straks blir satt i verk,
får menneskene mot til å gjøre det onde.
12 En synder kan hundre ganger gjøre ondt
og enda få leve lenge.
Likevel vet jeg jo
at det går de gudfryktige godt,
de som har age for Gud.
13 Men den ugudelige har ingen medgang;
hans liv blir kort, det er som en skygge,
fordi han ikke frykter Gud.
14 Det er noe meningsløst
som hender på jorden:
Noen rettferdige må bære den straff
som de ugudelige fortjener,
og noen ugudelige får den lønn
som de rettferdige skulle ha.
Jeg sier: Også dette er tomhet.
15 Jeg har lovprist gleden,
for det fins ingen annen lykke
for menneskene her under solen
enn å spise og drikke og være glad.
Dette kan følge dem under strevet
i den tiden Gud lar dem leve under solen.
16 Jeg la vinn på å lære visdom å kjenne
og se på strevet og slitet
som menneskene har på jorden;
for verken dag eller natt
får de blund på øynene.
17 Da så jeg at menneskene
ikke kan fatte hele Guds verk,
alt det som skjer under solen.
Hvor mye de enn strever og gransker,
finner de ikke ut av det.
Selv om den vise sier han vet det,
fatter han det ikke.