Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Forkynneren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Neste kapittel >

Alt er tomhet
1Ord av Forkynneren, sønn av David, konge i Jerusalem.
   
 2 Alt er tomhet, sier Forkynneren,
        ja, alt er bare tomhet.
   
 3 Hva har menneskene igjen for sitt strev,
        av alt de sliter med under solen?
   
 4 Slekter går, og slekter kommer,
        men jorden står alltid ved lag.
   
 5 Solen går opp, og solen går ned,
        så skynder den seg tilbake
        til stedet der den går opp.
   
 6 Vinden blåser mot sør,
        så dreier den mot nord;
        stadig snur og skifter den
        og tar fatt på samme rundgang igjen.
   
 7 Alle elver renner ut i havet,
        men havet blir ikke fullt;
        dit elvene før har rent,
        fortsetter de å renne.
   
 8 Mannen blir trett av å tale
        og får ikke sagt det han vil.
        Øyet blir ikke mett av å se,
        og øret får aldri nok av å høre.
   
 9 Det som var, skal alltid være,
        og det som skjedde, skal atter skje.
        Det fins ikke noe nytt under solen.
   
10 Blir det sagt om noe: «Se, dette er nytt»,
        har det likevel vært der før,
        helt fra eldgammel tid.
   
11 Ingen tenker på slekter som var;
        og slekter som en gang kommer,
        vil heller ikke leve i minnet
        hos dem som siden skal følge.

Forkynneren vil granske livet
12 Jeg, Forkynneren, var konge
        over Israel, i Jerusalem.
   
13 Jeg satte meg fore å granske
        og utforske med visdom
        alt det som skjer under himmelen.
        Det er et plagsomt strev
        Gud har gitt menneskene.
   
14 Jeg så på alt som hender,
        det som blir gjort under solen.
        Se, alt er tomhet og jag etter vind.
   
15 Det som er kroket, kan ikke rettes,
        og det som mangler, kan ikke telles.
   
16 Jeg sa i mitt stille sinn:
        Se, jeg har fått større og rikere visdom
        enn noen annen som har hersket
        i Jerusalem før meg.
        Mye har jeg lært å kjenne
        av visdom og kunnskap.
   
17 Jeg la vinn på å lære visdom å kjenne,
        å få kjennskap til uforstand og dårskap.
        Men jeg fant at også det er jag etter vind.
   
18 For med stor visdom følger mange kvaler.
        Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.
Neste kapittel >

29. november 2022

Dagens bibelord

Åpenbaringen 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» 5Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»

Dagens bibelord

Openberringa 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. 3Og eg høyrde frå trona ei høg røyst som sa: «Sjå, Guds bustad er hos menneska. Han skal bu hos dei, og dei skal vera hans folk, og Gud sjølv skal vera hos dei. Han skal vera deira Gud. 4Han skal tørka kvar tåre frå auga deira, og døden skal ikkje vera meir, og ikkje sorg og ikkje skrik og ikkje pine. For det som ein gong var, er borte.» 5Han som sit på trona, sa: «Sjå, eg gjer alle ting nye!» Og han sa: «Skriv det opp! For desse orda er pålitelege og sanne.»

Dagens bibelord

Johannes' openberring 21,1–5

Les i nettbibelen

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. ... Vis hele teksten

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. 3Ja mun gullen truvnnus alla jiena mii celkkii: “Geahča, Ipmila goahti olbmuid gaskkas! Son ássá sin gaskkas, ja sii šaddet su álbmogin. Ipmil ieš lea sin luhtte. 4Son sihkku sin čalmmiin juohke gatnjala. Jápmin ii leat šat, ii moraš, bárgun iige váivi. Buot mii lei ovdal, lea jávkan.” 5Son gii čohkká truvnnus, celkkii: “Geahča, mun dagan buot ođasin.” Son celkkii: “Čále, dát leat luohtehahtti ja duohta sánit.”