1 Herren sa til Moses: «Enda en plage skal jeg føre over farao og over Egypt; så vil han la dere fare herfra. Ja, ikke bare det, men han kommer til å jage dere bort herfra. 2 Si til folket at hver mann skal be sin granne og hver kvinne sin grannekvinne om smykker av sølv og gull!» 3 Og Herren gjorde det slik at egypterne fikk godvilje for folket. Men så ble også Moses holdt for en meget stor mann i Egypt, både av faraos menn og av folket.
4 Moses sa: «Så sier Herren: Ved midnattstid vil jeg gå gjennom Egypt. 5 Da skal alle førstefødte i Egypt dø, fra den eldste sønn av farao som sitter på sin trone, til den eldste sønn av trellkvinnen som står bak kvernen, og alle de førstefødte dyr i buskapen. 6 Det skal lyde et høyt skrik i hele Egypt, som det ikke har vært maken til før og heller ikke skal bli det siden. 7 Men ikke en hund skal gjø mot noen av israelittene, verken mot mennesker eller dyr. Slik skal dere skjønne at Herren gjør forskjell på egypterne og israelittene. 8 Da skal alle dine menn komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra ut, både du og hele det folk som følger deg! Og så skal jeg dra herfra.» Dermed gikk han bort fra farao i brennende harme.
9 Herren sa til Moses: «Farao skal ikke høre på dere. Det skjer for at jeg skal gjøre mange under i Egypt.» 10 Moses og Aron gjorde alle disse underne for farao. Men Herren forherdet farao, og han lot ikke israelittene dra ut av landet.