Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Esekiel
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Vend dere bort fra gudebildene 14Noen av Israels eldste kom til meg og satte seg framfor meg. 2 Da kom Herrens ord til meg: 3 Menneske, disse mennene har gitt avgudene rom i hjertet, de har satt framfor seg det som får dem til å falle i synd. Skal jeg da la dem be meg om råd? 4 Derfor skal du tale med dem og si til dem: Så sier Herren Gud: Om en eller annen av Israels hus gir avgudene rom i hjertet og setter framfor seg det som får ham til å falle i synd, og så kommer til profeten, da skal jeg, Herren, svare ham og hans mange avguder som fortjent. 5 Slik griper jeg israelittene om hjertet, alle de som har sviktet meg med avgudene sine. 6 Si derfor til Israels hus: Så sier Herren Gud: Vend om og vend dere bort fra avgudene deres, vend dere bort fra alt det avskyelige! 7 Om en eller annen av Israels hus eller innflytterne i Israel skiller seg fra meg og gir avgudene rom i hjertet, og setter framfor seg det som får ham til å falle i synd, og så kommer til profeten for å søke råd fra meg, da skal jeg, Herren, selv svare ham. 8 Jeg vil vende meg mot ham så han blir til et tegn og et ordtak, og jeg vil utrydde ham av folket mitt. Da skal dere kjenne at jeg er Herren. 9 Og om profeten lar seg lokke til å profetere, da er det jeg, Herren, som har lokket ham. Jeg vil rekke ut min hånd mot ham og utslette ham av mitt folk Israel. 10 Da må begge bære sin egen skyld, både den som søker råd og profeten, 11 for at Israels hus ikke lenger skal forville seg bort fra meg og ikke mer gjøre seg urent med alle syndene sine. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud. Noah, Daniel og Job 12 Herrens ord kom til meg: 13 Menneske, når et land synder mot meg og handler troløst, rekker jeg hånden ut mot det og bryter brødstaven i stykker for det. Jeg sender sult i landet og utrydder både mennesker og dyr. 14 Om disse tre mennene, Noah, Daniel og Job, var der, kunne de ved sin rettferdighet bare berge sitt eget liv, sier Herren Gud. 15 Hvis jeg lot villdyr fare gjennom landet og de gjorde det folketomt, og det ble til en ødemark som ingen kunne dra gjennom på grunn av villdyrene, 16 da kunne disse tre mennene, om de var der – så sant jeg lever, sier Herren Gud – verken berge sønner eller døtre. Bare de selv kunne bli berget, men landet ville bli til en ødemark. 17 Eller hvis jeg sendte sverd mot det landet og sa: «Sverd, dra gjennom landet og utrydd både mennesker og dyr», 18 da kunne disse tre mennene, om de var der – så sant jeg lever, sier Herren Gud – verken berge sønner eller døtre. De kunne bare berge seg selv. 19 Eller hvis jeg sendte pest over landet og øste ut min harme over det, så jeg drepte og utryddet både mennesker og dyr, 20 da kunne Noah, Daniel og Job, om de var der – så sant jeg lever, sier Herren Gud – verken berge sønn eller datter. Ved sin rettferdighet kunne de bare berge sitt eget liv. 21 For så sier Herren Gud: Selv om jeg sender mine fire onde straffedommer over Jerusalem – sverd, sult, villdyr og pest – for å utrydde både mennesker og dyr av byen, 22 skal en rest av overlevende likevel bli igjen der, sønner og døtre som skal føres ut. Se! De skal komme ut til dere. Når dere får se hvordan de ferdes og hva de gjør, skal dere finne trøst etter ulykken som jeg lot komme over Jerusalem, alt det jeg lot komme over henne. 23 De skal trøste dere når dere får se hvordan de ferdes og hva de gjør. Da skal dere skjønne at jeg ikke uten grunn har gjort alt det jeg har gjort der, sier Herren Gud. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
29. mai 2023
5Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: ‘Hvor går du?’ 6For sorg har fylt hjertet deres fordi jeg har sagt dere dette. ... Vis hele teksten
5Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: ‘Hvor går du?’ 6For sorg har fylt hjertet deres fordi jeg har sagt dere dette. 7Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. 8Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: 9Synden er at de ikke tror på meg. 10Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. 11Dommen er at denne verdens fyrste er dømt.
5No går eg til han som har sendt meg, men ingen av dykk spør: ‘Kvar går du?’ 6For hjartet dykkar er fullt av sorg fordi eg har sagt dette. ... Vis hele teksten
5No går eg til han som har sendt meg, men ingen av dykk spør: ‘Kvar går du?’ 6For hjartet dykkar er fullt av sorg fordi eg har sagt dette. 7Men eg seier dykk som sant er: Det er det beste for dykk at eg går bort. For går ikkje eg bort, kjem ikkje Talsmannen til dykk. Men går eg bort, skal eg senda han til dykk. 8Og når han kjem, skal han gå i rette med verda og visa henne kva synd er, kva rettferd er, og kva dom er: 9Synda er at dei ikkje trur på meg. 10Rettferda er at eg går til Far, og de ser meg ikkje lenger. 11Dommen er at han som herskar over denne verda, er dømd.
5Muhto dál mun manan su lusa gii lea vuolggahan mu. Ii oktage dis jeara gosa mun manan, 6muhto din váibmu lea morrašis dan geažil maid mun dadjen didjiide. ... Vis hele teksten
5Muhto dál mun manan su lusa gii lea vuolggahan mu. Ii oktage dis jeara gosa mun manan, 6muhto din váibmu lea morrašis dan geažil maid mun dadjen didjiide. 7Muhto mun cealkkán didjiide duohtavuođa: Didjiide lea ávkin ahte mun manan eret. Jos mun in mana, de Bealušteaddji ii sáhte boahtit din lusa. Muhto go mun lean mannan, de mun vuolggahan su din lusa, 8ja son boahtá ja čájeha máilbmái mii lea suddu, mii vanhurskkisvuohta ja mii duopmu. 9Suddu lea das ahte olbmot eai oskko munnje, 10vanhurskkisvuohta boahtá albmosii das ahte mun manan Áhči lusa ehpetge dii oainne šat mu, 11ja duopmu lea das ahte dán máilmmi ráđđejeaddji lea dubmejuvvon.