Esekiel

Vinstokken og ørnene

¹  Herrens ord kom til meg: ² Menneske, si fram en gåte og fortell en lignelse for Israels hus. ³ Du skal si:

Så sier Herren Gud:

Den store ørnen med store vinger

og lange vingefjær,

med fyldig, fargerik fjærham,

kom til Libanon.

Den tok toppen av sedertreet,

⁴ brøt av den øverste greinen,

førte den til kremmerlandet

og satte den i handelsbyen.

⁵ Så tok den en plante som vokste i landet,

og satte den i god jord

på et sted med mye vann,

plantet den som et piletre.

⁶ Den vokste og ble til en vinstokk,

frodig, men lav av vekst,

så rankene bøyde seg mot ørnen

og røttene vokste inn under den.

Den ble til en vinstokk som fikk greiner

og strakte ut sine kvister.

⁷ Men det var en annen stor ørn

med store vinger, med mektig fjærham.

Og se, vinstokken strakte sine røtter

bort mot den,

bøyde greinene mot den,

for at den skulle gi den mer vann

enn jordstykket den var plantet i.

⁸ I god jord, ved mye vann,

var vinstokken plantet,

så den kunne få greiner og bære frukt

og bli til en prektig vinstokk.

⁹ Si: Så sier Herren Gud:

Vil den trives?

Vil ikke røttene bli revet opp,

vinstokken bli ribbet for frukt

og hvert friskt skudd tørke ut?

Når den tørker,

trengs det ingen sterk arm

eller mye folk

til å rykke den opp med roten.

¹⁰ Se, nå er vinstokken plantet.

Men vil den trives?

Vil den ikke bare tørke bort

når østavinden når den,

tørke bort i jorden der den vokste?

¹¹  Herrens ord kom til meg: ¹² Si til den trassige ætten: Skjønner dere ikke hva dette betyr? Si nå: Babel-kongen kom til Jerusalem, tok kongen og stormennene hennes og førte dem med seg til Babel. ¹³ Han tok en mann av kongelig ætt og sluttet en pakt med ham, med de forbannelser som hører til. Han tok landets stormenn med seg. ¹⁴ Slik skulle riket holdes nede for at det ikke skulle reise seg igjen, men holde pakten med ham og bestå. ¹⁵ Men mannen gjorde opprør mot ham og sendte sine budbærere til Egypt for å skaffe hester og mye folk. Vil dette lykkes? Kan den slippe unna som gjør slikt? Kan han som bryter pakten, slippe fra det?

¹⁶ Så sant jeg lever, sier Herren Gud: I Babel, hos den kongen som gjorde ham til konge, skal han dø. Han foraktet forbannelsen og brøt pakten. ¹⁷ Farao vil ikke støtte ham i krigen med en stor hær og mye folk når fienden kaster opp en voll og bygger skanser for å utrydde mange mennesker. ¹⁸ Han foraktet forbannelsen og brøt pakten. Enda han hadde gitt sitt håndslag, gjorde han alt dette. Han skal ikke slippe unna.

¹⁹ Derfor sier Herren Gud: Så sant jeg lever! Fordi han foraktet forbannelsen og brøt pakten med meg, skal jeg la dem ramme hans eget hode. ²⁰ Jeg spenner ut mitt garn over ham og fanger ham i nettet. Så fører jeg ham til Babel, der holder jeg dom over hans troløshet, for han var troløs mot meg. ²¹ Alle som flykter fra troppene hans, skal falle for sverd, og de som blir igjen, skal spres for alle vinder. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt.

Guds løfte om ny vekst

²² Så sier Herren Gud:

Jeg tar selv en kvist

av toppen på en høy seder,

fra de øverste greinene

river jeg et fint skudd

og planter det på et fjell som rager høyt.

²³ På Israels høye fjell planter jeg det.

Det skal få greiner og bære frukt

og bli til en prektig seder.

Alle slags fugler skal bo i det,

alt som har vinger, skal holde til

i skyggen av greinene på det.

²⁴ Da skal alle trærne på marken

kjenne at jeg, Herren,

gjør det høye treet lavt,

og det lave gjør jeg høyt.

Jeg lar det friske treet tørke,

og det tørre lar jeg spire.

Jeg, Herren, har talt og vil sette det i verk.