Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Ve den blodige byen
24Herrens ord kom til meg i det niende året, på den tiende dagen i den tiende måneden:  2 Menneske, skriv opp navnet på denne dagen, nettopp denne dagen! For Babels konge har rykket fram mot Jerusalem på nettopp denne dagen.  3 Fortell en lignelse til dette trassige folket. Si til dem:
        
          Så sier Herren Gud:
          Sett gryta over!
          Sett den over og hell i vann!
          
   
 4 Legg kjøttstykker oppi,
          bare gode stykker av lår og bog,
          fyll gryta med de beste knokene!
          
   
 5 Ta det beste av småfeet!
          Legg ved under gryta.
          La den koke opp,
          og la knokene stå og koke.
          
   
 6 Derfor, så sier Herren Gud:
          Ve den blodige byen,
          gryta som har skjolder,
          og som skjoldene ikke går av.
          Tøm den, stykke for stykke.
          Det er ikke kastet lodd om den.
          
   
 7 For det fløt blod der i byen.
          De lot det renne på nakne berget
          og slo det ikke ut på bakken
          så jorden kunne dekke det.
          
   
 8 For å gi harmen fritt løp,
          for å få hevn,
          lot jeg blodet renne på nakne berget
          så det ikke skulle dekkes til.
          
   
 9 Derfor, så sier Herren Gud:
          Ve den blodige byen!
          Også jeg gjør bålet stort.
          
   
10 Legg på mye ved,
          tenn opp ild!
          Kok kjøttet tørt,
          kok kraften inn,
          la knokene bli brent.
          
   
11 La gryta stå tom på glørne
          til den blir så varm
          at kobberet gløder.
          Så skal urenheten smeltes ut av den
          og skjoldene bli borte.
          
   
12 Skjolder gir strev.
          Men skjoldene går ikke av,
          i ilden med dem!
          
   
13 Du er uren og skamløs.
          Jeg renset deg,
          og enda ble du ikke ren.
          Nå vil jeg ikke rense deg mer
          før jeg har brukt opp min harme på deg.
          
   
14 Jeg, Herren, har talt.
          Det kommer, jeg setter det i verk,
          jeg lar ikke være.
          Jeg viser ikke medfølelse
          og angrer ikke.
          Etter din ferd og dine gjerninger
          skal du dømmes,
          sier Herren Gud.

Profetens sorg
15 Herrens ord kom til meg: 16 Menneske, se, med ett slag tar jeg fra deg det som gir øynene glede. Men sørg ikke, gråt ikke og fell ingen tårer! 17 Du skal sukke i stillhet, men du skal ikke holde sørgehøytid over de døde. Bind turbanen på deg og ta sandaler på føttene! Skjul ikke skjegget, og spis ikke brødet folk kommer med!
   
18 Jeg talte til folket om morgenen, og om kvelden døde min kone. Neste morgen gjorde jeg som jeg var blitt pålagt. 19 Da sa folket til meg: «Vil du ikke fortelle oss hva dette har med oss å gjøre? Hvorfor gjør du det?»
   
20 Jeg svarte: Herrens ord kom til meg: 21 Si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vil vanhellige min helligdom, deres stolte vern, det som gir øynene glede og som sjelen lengter etter. Sønnene og døtrene som dere forlot, skal falle for sverd. 22 Da skal dere gjøre som jeg har gjort: Skjul ikke skjegget, spis ikke brødet folk kommer med! 23 Bind turbanen om hodet, ta sandaler på føttene! Sørg ikke, gråt ikke! Dere skal visne bort i syndene deres og stønne til hverandre. 24 Esekiel skal være et varsel for dere. Alt han har gjort, skal dere også gjøre. Når dette skjer, skal dere kjenne at jeg er Herren Gud.
   
25 Og du, menneske, den dagen jeg tar fra dem deres vern, deres herlige fryd, det som gir øynene glede og som sjelen bærer på, sønnene og døtrene deres, 26 den dagen skal den som slipper unna, komme til deg og la deg få høre om det. 27 Den dagen skal munnen din åpnes foran den som slapp unna. Du skal snakke og ikke lenger være taus. Du skal være et varsel for dem, og de skal kjenne at jeg er Herren.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

08. desember 2022

Dagens bibelord

Jesaja 40,1–5

Les i nettbibelen

1Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud. 2Tal til Jerusalems hjerte og rop til henne at hennes strid er fullført, at hennes skyld er betalt, at hun har fått dobbelt fra Herrens hånd for alle sine synder. ... Vis hele teksten

1Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud. 2Tal til Jerusalems hjerte og rop til henne at hennes strid er fullført, at hennes skyld er betalt, at hun har fått dobbelt fra Herrens hånd for alle sine synder. 3En røst roper: Rydd Herrens vei i ørkenen, jevn ut en vei i ødemarken for vår Gud! 4Hver dal skal heves, hvert fjell og hver haug skal senkes. Bakket land skal bli til slette og kollene til flat mark. 5Herrens herlighet skal åpenbare seg, alle mennesker skal sammen se det. For Herrens munn har talt.

Dagens bibelord

Jesaja 40,1–5

Les i nettbibelen

1Trøyst, trøyst mitt folk, seier dykkar Gud. 2Tal til Jerusalems hjarte og rop til henne at hennar strid er fullført, at hennar skuld er betalt, at ho har fått dobbelt av Herrens hand for alle sine synder. ... Vis hele teksten

1Trøyst, trøyst mitt folk, seier dykkar Gud. 2Tal til Jerusalems hjarte og rop til henne at hennar strid er fullført, at hennar skuld er betalt, at ho har fått dobbelt av Herrens hand for alle sine synder. 3Ei røyst ropar: Rydd Herrens veg i ørkenen, jamn ut i øydemarka ein veg for vår Gud! 4Kvar dal skal hevast, kvart fjell og kvar haug skal senkast. Bakkete land skal bli til slette og kollane til flat mark. 5Herrens herlegdom skal openberra seg, alle menneske skal saman sjå det. For Herrens munn har tala.

Dagens bibelord

Jesaja 40,1–5

Les i nettbibelen

1Jeđđejehket, jeđđejehket mu álbmoga, cealká din Ipmil. 2Sárdnot ustitlaččat Jerusalemii, muitalehket dasa ahte dan šlávvavuohta lea nohkan, ahte dan vealgi lea máksojuvvon, ahte Hearrá lea ráŋggáštan dan guovttegeardásaččat buot dan suttuid dihte. ... Vis hele teksten

1Jeđđejehket, jeđđejehket mu álbmoga, cealká din Ipmil. 2Sárdnot ustitlaččat Jerusalemii, muitalehket dasa ahte dan šlávvavuohta lea nohkan, ahte dan vealgi lea máksojuvvon, ahte Hearrá lea ráŋggáštan dan guovttegeardásaččat buot dan suttuid dihte. 3Jietna čuorvu: Ráhkadehket Hearrái geainnu meahccái, dássejehket ávdin eatnamii geainnu min Ipmilii! 4Leagit bajiduvvojit, várit ja dievát vuoliduvvojit. Luohkkás eatnamat šaddet jalgadassan, ráhpes báikkit duolba eanamin. 5Hearrá hearvásvuohta almmustuvvá, ja buohkat ožžot oaidnit dan. Ná Hearrá lea sárdnon.