Profeten taler til Israels fjell
1 Du menneske, tal profetord mot Israels fjell og si: Hør Herrens ord, dere fjell i Israel! 2 Så sier Herren Gud: Fienden har ropt hånsord mot dere og sagt: «De gamle haugene er blitt vår eiendom!» 3 Derfor skal du tale profetisk: Så sier Herren Gud: Fordi de ødela og satte feller for dere på alle kanter, så dere er blitt en eiendom for andre folkeslag, ja, fordi dere er kommet på folkemunne og har fått dårlig ord på dere blant folkene, 4 derfor, dere fjell i Israel, hør Herrens ord!
Så sier Herren Gud til fjellene og haugene, til bekkefarene og dalene, til de øde ruiner og forlatte byer, som er blitt røvet og spottet av de andre folkene rundt omkring, 5 ja, så sier Herren Gud: Sannelig, jeg taler i min brennende, glødende iver mot de andre folkeslagene og mot alle edomittene. Med inderlig skadefryd og dyp forakt gjorde de mitt land til sin eiendom, for å drive ut folket og plyndre det.
6 Derfor skal du tale profetisk om Israels jord og si til fjellene og haugene, til bekkefarene og dalene: Så sier Herren Gud: Se, jeg taler i min brennende iver og harme, fordi dere må tåle andre folks spott. 7 Derfor sier Herren Gud: Jeg løfter min hånd og lover at de folkene som bor omkring dere, skal bære sin vanære.
8 Men dere, fjell i Israel, skal få grener og bære frukt for Israel, mitt folk. For de kommer snart! 9 Se, jeg kommer til dere og vender meg til dere; nå skal dere bli dyrket og tilsådd. 10 Jeg lar det bli folksomt på dere når hele Israels-ætten kommer. Det skal bo folk i byene, og det som ligger i ruiner, skal bygges opp igjen. 11 Jeg lar både folk og fe øke hos dere. De skal bli fruktbare og formere seg. Jeg lar det bo folk hos dere som i gamle dager, og jeg gjør vel mot dere, mer enn i den første tid. Da skal dere sanne at jeg er Herren. 12 Jeg lar mennesker, mitt folk Israel, ferdes over dere.
De skal innta deg, land, så du blir deres eiendom. Og du skal aldri mer gjøre dem barnløse. 13 Så sier Herren Gud: De hevder at du er en menneskeeter som tar barna fra ditt eget folk. 14 Derfor sier Herren Gud: Du skal ikke ete mennesker mer og ikke ta barna fra ditt folk. 15 Jeg lar deg ikke lenger høre spottord fra andre folkeslag, og du skal ikke måtte tåle at folk håner deg, når du ikke mer tar barna fra ditt folk, lyder ordet fra Herren Gud.
Et nytt hjerte og en ny ånd
16 Herrens ord kom til meg, og det lød så: 17 Menneske, da israelittene bodde i sitt land, gjorde de det urent med sitt liv og sine gjerninger. Deres atferd var for meg som en kvinnes månedlige urenhet. 18 Så lot jeg min harme gå ut over dem, fordi de utøste blod i landet og gjorde det urent med avgudene sine. 19 Jeg spredte dem blant folkeslagene; de ble strødd ut i landene. Jeg dømte dem etter deres liv og gjerninger. 20 Men overalt hvor de kom blant folkene, vanæret de mitt hellige navn. For det ble sagt om dem: «Dette er Herrens folk, og likevel måtte de dra ut av hans land.» 21 Det gjorde meg vondt for mitt hellige navns skyld; israelittene hadde vanæret det blant folkeslagene de kom til.
22 Derfor skal du si til israelittene: Så sier Herren Gud: Når jeg griper inn, israelitter, gjør jeg det ikke for deres skyld, men av hensyn til mitt hellige navn, som dere har vanæret blant de folkene dere kom til. 23 Hellig vil jeg gjøre mitt store navn som er vanæret blant folkene, ja, som dere vanæret blant dem. Folkeslagene skal sanne at jeg er Herren, sier Herren Gud, når de blir vitne til at jeg åpenbarer min hellighet blant dere.
24 Jeg henter dere fra folkeslagene, samler dere fra alle landene og fører dere hjem til deres eget land. 25 Og jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. For all urenhet som skyldes de mange avgudene, vil jeg rense dere. 26 Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden. 27 Jeg lar dere få min Ånd inne i dere, og gjør det slik at dere følger mine forskrifter og tar vare på mine lover, så dere lever etter dem.
28 Da skal dere få bo i det landet jeg gav deres fedre. Dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. 29 Jeg frir dere fra all deres urenhet. Så kaller jeg kornet fram og gjør grøden stor; jeg lar ikke hungersnød ramme dere. 30 Jeg gir mye frukt på trærne og stor avling på marken. Så skal dere ikke mer møte spott blant folkene fordi dere sulter.
31 Da skal dere tenke på deres onde ferd, på alt dere gjorde som ikke var godt. Dere skal kjenne avsky for dere selv, fordi dere syndet og gjorde så mye stygt. 32 Det er ikke for deres skyld jeg griper inn; det skal dere vite, sier Herren Gud. Dere må kjenne skam og vanære, israelitter, for det livet dere har ført.
33 Så sier Herren Gud: Den dagen jeg renser dere for alle syndene deres, lar jeg dere bo i byene, og det som ligger i ruiner, skal bygges opp igjen. 34 Jord som har ligget brakk, skal dyrkes og ikke se ut som en øde ørken for alle som drar forbi. 35 Da skal de si: Den jorden der som lå øde, er blitt som Edens hage. Og byene som var herjet, ødelagt og revet ned, ligger der nå som faste borger. 36 De folkene som ennå er igjen omkring dere, skal sanne at jeg, Herren, har bygd opp igjen det som var revet ned, og plantet der jorden lå brakk. Jeg, Herren, har talt og vil gjøre det.
37 Så sier Herren Gud: Enda en bønn vil jeg høre og oppfylle for Israels ætt: Jeg gjør folket tallrikt som en saueflokk. 38 Som flokken av offerdyr, som sauene i Jerusalem på høytidsdagene, slik skal en mengde mennesker fylle de byene som lå i ruiner. Og de skal sanne at jeg er Herren.