Paulus’ brev til galaterne

Hilsen

¹ Paulus, apostel, ikke kalt av mennesker eller ved noe menneske, men av Jesus Kristus og av Gud Fader, som reiste ham opp fra de døde – ² jeg, Paulus, og alle brødrene her hilser menighetene i Galatia. ³ Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus, ⁴ han som gav seg selv i døden for våre synders skyld, for å fri oss ut fra den nåværende onde verden, etter Gud vår Fars vilje. ⁵ Ham være ære i all evighet! Amen.

Bare ett evangelium

⁶ Det undrer meg at dere så snart har vendt dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og er gått over til et annet evangelium. ⁷ Men det finnes ikke noe annet evangelium; det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. ⁸ Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt, så skal han være forbannet! ⁹ Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, skal han være forbannet!

Paulus’ apostelkall

¹⁰ Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker – eller av Gud? Prøver jeg kanskje å gjøre mennesker til lags? Var det fremdeles mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener. ¹¹ Jeg sier dere, brødre: Det evangelium jeg har forkynt, er ikke menneskeverk. ¹² Jeg har heller ikke mottatt eller lært det av noe menneske, men ved at Jesus Kristus åpenbarte seg for meg. ¹³ Dere har hørt om hvordan jeg fór fram den gang jeg levde som jøde, hvor voldsomt jeg forfulgte Guds kirke og forsøkte å utrydde den. ¹⁴ Jeg gikk lenger i min jødedom enn de fleste jevnaldrende i mitt folk og var enda mer brennende for tradisjonene fra fedrene. ¹⁵ Men Gud, som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, bestemte at han ville ¹⁶ åpenbare sin Sønn for meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham for folkeslagene. Da rådførte jeg meg ikke med mennesker. ¹⁷ Jeg drog heller ikke opp til Jerusalem, til dem som var apostler før meg. Jeg reiste til Arabia, og siden vendte jeg tilbake til Damaskus. ¹⁸ Først tre år senere drog jeg til Jerusalem for å få høre mer gjennom Kefas, og jeg ble hos ham i fjorten dager. ¹⁹ Noen annen av apostlene besøkte jeg ikke, bare Jakob, Herrens bror. ²⁰ Gud vet at det jeg her skriver, ikke er løgn! ²¹ Deretter drog jeg til Syria og Kilikia. ²² Kristi menigheter i Judea kjente meg ikke personlig. ²³ De hadde bare hørt at det ble sagt: Han som før forfulgte oss, han forkynner nå den tro som han prøvde å utrydde. ²⁴ Og de priste Gud på grunn av meg.