Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Jakob lurer til seg farens velsignelse
27Da Isak var blitt gammel og så svekket på synet at han nesten var blind, kalte han Esau, den eldste sønnen, til seg og sa: «Min sønn!» Han svarte: «Ja, her er jeg.»  2 Så sa han: «Du ser jeg er blitt gammel; jeg vet ikke hva dag jeg kan dø.  3 Ta nå jaktredskapene dine, pilekoggeret og buen, og gå ut i marken og skyt noe vilt til meg!  4 Lag så en velsmakende rett, av det slaget jeg liker! Kom hit med den, og la meg spise, så jeg kan gi deg min velsignelse før jeg dør.»
   
 5 Rebekka lyttet mens Isak talte med Esau, sønnen sin. Så gikk Esau ut i marken for å skyte noe vilt og ha med seg hjem.  6 Da sa Rebekka til Jakob, sønnen sin: «Hør her! Jeg hørte at din far snakket med Esau og sa:  7 Skaff meg noe vilt, lag en velsmakende rett og la meg spise av den; så vil jeg velsigne deg for Herrens åsyn før jeg dør!  8 Lyd nå meg, gutten min, og gjør det jeg byr deg!  9 Gå bort til småfeet og hent meg to fine kje, så skal jeg lage en velsmakende rett til din far av det slaget han liker. 10 Den skal du bære inn til din far, så han kan spise av den og velsigne deg før han dør.»
   
11 Da sa Jakob til sin mor: «Esau, min bror, er jo lodden, men jeg er glatt. 12 Kanskje far kjenner på meg. Så tror han at jeg vil holde ham for narr, og jeg fører forbannelse over meg istedenfor velsignelse.» 13 «Den forbannelsen skal jeg ta på meg, gutten min,» sa moren. «Bare hør på meg, gå og hent kjeene!» 14 Så gikk han etter kjeene og kom til sin mor med dem. Hun laget en velsmakende rett av det slaget som faren likte. 15 Og Rebekka fant fram stasklærne til Esau, den eldste sønnen sin – hun hadde dem inne hos seg – og lot Jakob, den yngste sønnen, ta dem på seg. 16 Og skinnene av kjeene tok hun om hendene og halsen hans, der han var glatt. 17 Så gav hun Jakob, gutten sin, den velsmakende retten og brødet som hun hadde gjort i stand.
   
18 Han gikk inn til faren med det og sa: «Far!» «Ja,» sa han, «hvem er du, gutten min?» 19 Da svarte Jakob: «Jeg er Esau, den eldste sønnen din. Jeg har gjort som du bad meg. Sett deg opp og spis av viltet jeg har skutt, så du kan velsigne meg!» 20 Isak sa til sønnen sin: «Hvordan kunne du finne det så fort, gutten min?» Han svarte: «Herren din Gud sendte det imot meg.» 21 Da sa Isak til Jakob: «Kom hit, gutten min, så jeg kan få kjenne på deg om du er min sønn Esau eller ikke!» 22 Jakob gikk bort til faren, som kjente på ham og sa: «Røsten er Jakobs, men hendene er Esaus.» 23 Isak kjente ham ikke, fordi hans hender var lodne som brorens. Og han velsignet ham.
   
24 Han spurte: «Er du virkelig Esau, min sønn?» «Ja, det er jeg,» svarte Jakob. 25 Da sa Isak: «Sett fram for meg, la meg spise av viltet du har skutt, gutten min; så skal jeg velsigne deg!» Nå satte Jakob det fram for faren, og han spiste. Han kom også med vin til ham, og han drakk. 26 Så sa Isak: «Kom hit og kyss meg, gutten min!» 27 Han gikk fram og kysset ham. Da kjente faren lukten av klærne hans, og han velsignet ham og sa:
        «Kjenn, angen av min sønn
        er lik angen av en eng
        som Herren har velsignet!
   
28 Måtte Gud gi deg dugg fra himmelen
        og fruktbarhet på jorden,
        korn og vin i mengde!
   
29 Folkeslag skal tjene deg,
        folk skal falle til fote for deg.
        Vær herre over dine brødre,
        din mors sønner skal bøye seg for deg.
        Forbannet være de som forbanner deg,
        og velsignet de som velsigner deg!»
   
30 Med det samme Isak hadde velsignet Jakob – han var bare så vidt kommet ut fra sin far – da kom Esau, hans bror, hjem igjen fra jakten. 31 Han laget også en velsmakende rett og bar den inn til faren. «Far,» sa han, «vil du ikke stå opp og spise av viltet jeg har skutt, så du kan velsigne meg!» 32 «Hvem er du?» spurte Isak. Han svarte: «Jeg er Esau, din førstefødte sønn.» 33 Da ble Isak så forskrekket at han skalv, og han sa: «Hvem var det da som kom inn til meg med noe vilt han hadde skutt? Jeg spiste av det før du kom, og velsignet ham – og nå må han være velsignet.» 34 Da Esau hørte det faren fortalte, satte han i et høyt og hjerteskjærende skrik og sa: «Velsign meg også, far!» 35 Men han svarte: «Din bror kom med svik og tok velsignelsen som du skulle ha.» 36 Da sa Esau: «Med rette har han fått navnet Jakob; for nå har han lurt meg to ganger. Førstefødselsretten min tok han, og nå har han tatt velsignelsen også.» Så sa han: «Har du ikke en velsignelse til meg òg?» 37 Da tok Isak til orde og sa til Esau: «Jeg har jo satt ham til herre over deg, og alle hans brødre har jeg gjort til treller for ham. Med korn og vin har jeg sørget for ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?» 38 Esau svarte: «Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far!» Og Esau satte i å gråte høyt. 39 Da tok Isak igjen til orde og sa:
        «Langt borte fra den fruktbare jord
        skal ditt bosted være,
        uten dugg som faller fra himmelen.
   
40 Av ditt sverd skal du leve,
        og du skal tjene din bror.
        Men når du en gang sliter deg løs,
        skal du rive hans åk av din nakke.»
   
41 Esau la Jakob for hat fordi faren hadde velsignet ham. Og Esau sa med seg selv: «Snart kommer den tid da vi må sørge over far. Da skal jeg slå min bror Jakob i hjel.» 42 Da Rebekka fikk vite hva Esau, hennes eldste sønn, hadde sagt, sendte hun bud etter sin yngste sønn Jakob og sa til ham: «Hør her, din bror Esau vil hevne seg på deg og slå deg i hjel. 43 Lyd nå meg, gutten min! Gjør deg ferdig og flykt til Laban, min bror i Karan! 44 Bli hos ham en tid, til din brors harme har lagt seg, 45 til hans vrede har vendt seg fra deg, og han har glemt det du gjorde mot ham! Da skal jeg sende bud og hente deg hjem igjen. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på en og samme dag?»
   

Isak sender Jakob til Laban
46 Rebekka sa til Isak: «Jeg er lei av livet for disse hetittkvinnenes skyld. Hvis nå også Jakob tar seg en slik hetittpike til kone, en av landets døtre, hva skal jeg da leve for?»
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.