Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Josefs brødre kommer til Egypt
42Da Jakob fikk vite at det var korn i Egypt, sa han til sønnene sine: «Hvorfor sitter dere og ser på hverandre?  2 Jeg har hørt,» sa han, «at de har korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp korn til oss, så vi kan berge livet og slippe å dø!»  3 Da drog Josefs brødre, ti i tallet, ned til Egypt for å kjøpe korn.  4 Men Jakob sendte ikke Benjamin, Josefs helbror, av sted sammen med brødrene. Han var redd det skulle hende ham en ulykke.
   
 5 Så var da også Israels sønner blant dem som kom for å kjøpe korn, fordi det var hungersnød i Kanaan.  6 Nå var Josef styrer i Egypt, og det var han som solgte korn til alt folket der. Da hans brødre kom, kastet de seg til jorden for ham.  7 Med det samme Josef fikk se brødrene, kjente han dem igjen, men lot som om han var fremmed for dem. Han talte strengt til dem og sa: «Hvor kommer dere fra?» De svarte: «Vi kommer fra Kanaan for å kjøpe korn.»
   
 8 Josef kjente igjen brødrene sine, men de kjente ikke ham.  9 Da mintes Josef det han hadde drømt om dem. Og han sa: «Dere er spioner som kommer for å se hvor landet er lettest å ta.» 10 «Nei, herre,» svarte de, «dine tjenere er kommet for å kjøpe korn. 11 Vi er alle sønner av en og samme mann. Vi er ærlige folk og ikke spioner.» 12 «Jo,» sa han, «dere er kommet for å se hvor landet er lettest å ta.» 13 Da sa de: «Dine tjenere var tolv brødre, sønner av én mann i Kanaan. Den yngste er hjemme hos far, og en av oss er ikke mer.» 14 Men Josef sa til dem: «Det er som jeg har sagt: Dere er spioner. 15 Men nå skal dere settes på prøve: Så sant farao lever, slipper dere ikke herfra uten at deres yngste bror kommer hit! 16 En av dere skal dra av sted for å hente deres bror, mens dere andre blir her som fanger! Så vil det vise seg om det dere sier, er sant. Hvis ikke, er dere spioner, så sant farao lever.» 17 Så holdt han dem i forvaring i tre dager.
   
18 Tredje dagen sa Josef til dem: «Gjør nå som jeg sier, så skal dere beholde livet! Jeg er en mann som frykter Gud. 19 Dersom dere er ærlige folk, så la en av brødrene bli igjen i fengslet her, mens dere andre får dra av sted og ha med korn til å stille sulten for dem som er hjemme hos dere. 20 Kom så hit til meg med den yngste broren! Da vil jeg tro dere, og dere skal slippe å dø.» Og slik ble det.
   
21 De sa seg imellom: «Sannelig, vi må bøte for det vi har gjort mot vår bror. Vi så jo hvor inderlig redd han var da han bad så pent for seg; og likevel hørte vi ikke på ham. Derfor er vi nå kommet i slik nød.» 22 Ruben tok da til orde og sa til dem: «Var det ikke det jeg sa, at dere ikke skulle gjøre noe ondt mot gutten? Men dere ville ikke høre. Og nå kreves gjengjeld for hans blod.» 23 De visste ikke at Josef skjønte dette; for han brukte tolk når han snakket med dem. 24 Og han snudde seg fra dem og gråt. Så kom han tilbake og snakket med dem. Han tok Simeon ut av flokken og bandt ham, mens de så på.
   
25 Siden gav Josef sine folk befaling om å fylle sekkene deres med korn, legge pengene fra hver av dem tilbake i sekkene og gi dem niste med på veien. Og det ble gjort. 26 Så lesset de kornet på eslene og drog av sted. 27 Men da de slo leir for natten, og en av dem åpnet sekken sin for å gi eselet fôr, fikk han øye på pengene; for de lå øverst i sekken. 28 Han sa til brødrene: «Jeg har fått pengene mine igjen. De ligger her i sekken min!» Da ble de rent ute av seg. Skjelvende så de på hverandre og sa: «Hva er det Gud har gjort mot oss?»
   
29 Så kom de hjem til sin far Jakob i Kanaan. Og de fortalte ham alt som hadde hendt dem. 30 «Mannen som rår der i landet, talte strengt til oss,» sa de, «og tok oss for folk som ville speide ut landet. 31 Da sa vi til ham: Vi er ærlige folk og ikke spioner. 32 Vi var tolv brødre, sønner av en og samme far. En av oss er ikke mer, og den yngste er hjemme hos far i Kanaan. 33 Han som rår der i landet, sa da til oss: Dette vil jeg ha til tegn på at dere er ærlige folk: La en av brødrene bli igjen hos meg! Så kan dere andre ta alt dere trenger for å stille sulten for dem som er hjemme, og dra av sted. 34 Kom til meg med den yngste broren, så jeg kan se at dere ikke er spioner, men ærlige folk. Da skal dere få deres bror igjen, og dere kan fritt dra omkring i landet.»
   
35 Da de tømte sekkene, fant hver av dem sin pengepung der. Og da de fikk øye på pengepungene, ble de forskrekket, både de og faren. 36 Deres far Jakob sa til dem: «Dere gjør meg barnløs! Josef er ikke mer, Simeon er borte, og nå vil dere også ta Benjamin. Det er meg alt dette går ut over.»
   
37 Da sa Ruben til sin far: «Du kan drepe begge sønnene mine hvis jeg ikke kommer hjem til deg med Benjamin. Overlat ham bare til meg! Jeg skal føre ham tilbake til deg!» 38 Men Jakob svarte: «Min sønn skal ikke dra ned med dere. Hans bror er jo borte, og han er alene tilbake. Kommer han ut for en ulykke på den ferden dere skal gjøre, da sender dere meg, gammel og grå, med sorg ned i dødsriket.»
   

Brødrene reiser til Egypt igjen
39 Det var fremdeles uår i landet.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.