Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel |
Salme 3En bønn av profeten Habakkuk. Som en sjiggajon. 2 Herre, jeg hørte gjetord om deg, jeg så, Herre, det du har gjort. Gjenta det i vår tid, gjør det kjent i vår tid! Husk å vise barmhjertighet selv om du er vred! 3 Gud kommer fra Teman, Den hellige fra Paran-fjellet. Hans herlighet dekker himmelen, og lovsang til ham fyller jorden. 4 Lysglansen er som en soloppgang, stråler går ut fra hans hånd. Der er hans styrke skjult. 5 Foran ham går pest, i hans fotspor følger sott. 6 Han stanser og rister jorden, han ser og får folkeslag til å skjelve. Gamle fjell knuses, eldgamle hauger synker sammen. Han går på gamle veier. 7 Jeg ser Kusjans telt rammet av ulykke, og teltdukene i Midjan skjelver. 8 Er du harm på elvene, Herre? Flammer din vrede opp mot elvene? Er det havet du er harm på når du rir fram på hestene dine og vognene dine bringer seier? 9 Du gjør buen klar og legger pil etter pil på strengen. Du kløver jorden så elver renner. 10 Fjellene ser deg og skjelver, styrtregnet fosser ned, dypet hever stemmen og løfter hånden mot det høye. 11 Sol og måne står stille i sin bolig når lyset fra pilene flyr hit og dit, lysglansen fra ditt lynende spyd. 12 I harme skrider du fram over jorden, i vrede tramper du folkeslag ned. 13 Du drar ut for å frelse ditt folk, for å frelse din salvede. Du knuser overhodet for den urettferdiges hus, kler av fra topp til tå. 14 Med hans egne piler gjennomborer du hodet på krigerne hans. De stormer fram for å drive meg bort, de fryder seg som om de skulle ete en hjelpeløs som er i skjul. 15 Med hestene dine farer du over havet, de veldige, brusende vannene. 16 Jeg hørte det, da skalv mitt indre, og leppene dirret ved lyden. Det kom verk i beina mine, føttene vaklet under meg. Rolig venter jeg på at trengselsdagen skal komme over det folket som angriper oss. 17 For fikentreet blomstrer ikke, vinstokken bærer ikke frukt, olivenhøsten slår feil, åkeren gir ikke mat, sauene er borte fra kveen, fjøset er tomt for fe. 18 Men jeg vil fryde meg i Herren, juble i Gud, min frelser. 19 Gud Herren er min styrke. Han gir meg føtter som en hind og lar meg ferdes på høydene. Til korlederen. Med strengespill. |
< Forrige kapittel |
07. februar 2023
8For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. 9Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker. ... Vis hele teksten
8For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. 9Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker. 10For lik regn og snø som faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og fått den til å spire, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, 11slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til. 12For med glede skal dere dra ut, i fred skal dere føres fram. Fjell og hauger bryter ut i jubel foran dere, alle trær på marken klapper i hendene. 13I stedet for tornekratt skal det vokse sypresser, i stedet for nesler skal det vokse myrt. Slik skal Herren få et navn, et evig tegn som aldri slettes ut.
8For mine tankar er ikkje dykkar tankar, og dykkar vegar er ikkje mine vegar, seier Herren. 9Som himmelen er høgt over jorda, slik er mine vegar høgt over dykkar vegar og mine tankar høgt over dykkar tankar. ... Vis hele teksten
8For mine tankar er ikkje dykkar tankar, og dykkar vegar er ikkje mine vegar, seier Herren. 9Som himmelen er høgt over jorda, slik er mine vegar høgt over dykkar vegar og mine tankar høgt over dykkar tankar. 10For lik regn og snø som fell frå himmelen og ikkje vender attende dit før dei har vatna jorda, gjort henne fruktsam og fått henne til å spira, gjeve såkorn til den som skal så, og brød til den som skal eta, 11slik er mitt ord som går ut or min munn: Det vender ikkje tomt attende til meg, men gjer det eg vil og fullfører det eg sender det til. 12For med glede skal de dra ut, i fred skal de førast fram. Fjell og haugar bryt ut i jubel framfor dykk, alle tre på marka klappar i hendene. 13I staden for klunger skal det veksa sypressar, i staden for nesler skal det veksa myrt. Slik skal Herren få eit namn, eit evig teikn som aldri skal slettast ut.
8Mu jurdagat eai leat din jurdagat eaige din geainnut leat mu geainnut, cealká Hearrá. 9Nu go albmi lea allin eatnama badjel, nu leat mu geainnut allin din geainnuid badjel ja mu jurdagat allin din jurdagiid badjel. ... Vis hele teksten
8Mu jurdagat eai leat din jurdagat eaige din geainnut leat mu geainnut, cealká Hearrá. 9Nu go albmi lea allin eatnama badjel, nu leat mu geainnut allin din geainnuid badjel ja mu jurdagat allin din jurdagiid badjel. 10Nugo arvi ja muohta gahččet almmis eaige máhca dohko, muhto láktadit eatnama, bohciidahttet rahtá ja šattuid ja addet siepmaniid gilvái ja láibbi borrái, 11nu lea maiddái sátni mii vuolgá mu njálmmis: Ii dat máhca guorusin, muhto dahká dan maid mun dáhtun ja ollašuhttá mu gohččuma. 12Ilus dii oažžubehtet vuolgit, ja muosis dii ollebehtet ruoktot. Go dii boahtibehtet, de várit ja dievát čurvot ávus, ja buot eatnama muorat spežžot gieđaid. 13Bastilislánjáid sadjái šaddet sypressat ja gáskálasaid sadjái myrtamuorat. Nu dáhpáhuvvá Hearrá nama gudnin, agálaš mearkan, mii ii sihkkojuvvo.