Ulykken kommer som et Herrens vær
1 Når Efraim talte, ble alle redde,
han raget høyt i Israel.
Men han dyrket Ba'al;
slik førte han skyld over seg og døde.
2 Og nå fortsetter de med å synde.
De lager støpte bilder av sitt sølv
og avguder etter sitt eget hode
– alt sammen er gjort av håndverkere.
Folk sier om dem:
«De som ofrer mennesker, kysser kalver.»
3 Derfor skal de bli som en morgensky,
lik dugg som tidlig blir borte,
lik agner som blåser bort fra treskevollen,
lik røk som stiger opp gjennom ljoren.
4 Jeg er Herren din Gud,
helt fra du var i Egypt.
Du kjenner ingen annen Gud enn meg,
foruten meg er det ingen frelser.
5 Jeg tok meg av deg i ørkenen,
i det hete og tørre landet.
6 Beitet var godt, og de åt seg mette.
Da de var mette, ble de store og stolte,
derfor glemte de meg.
7 Jeg vil være mot dem som en løve,
lik leoparden som lurer ved veien.
8 Jeg vil komme over dem som en binne
som er blitt fratatt sine unger,
og rive i stykker deres bryst.
Jeg vil ete dem opp som en løve,
markens villdyr skal slite dem sund.
9 Når ulykken kommer, Israel,
hvem skal hjelpe deg da?
10 Hvor er da din konge
som kan berge deg i alle dine byer,
og hvor er dine styresmenn?
Du har jo sagt:
«Gi meg konge og høvdinger!»
11 Jeg gir deg en konge i min vrede,
og i min harme tar jeg ham bort.
12 Efraims misgjerning er samlet opp,
synden hans er gjemt.
13 Veene kommer, han skal fødes,
men han er et uforstandig barn.
Når tiden er inne, kommer han ikke
fram fra mors liv.
14 Jeg vil fri dem ut av dødsrikets vold,
forløse dem fra døden.
Død, hvor er din pest?
Dødsrike, hvor er din sott?
Medlidenhet vet jeg ikke av.
15 Ja, han skiller brødre fra hverandre.
Det kommer en østavind, et Herrens vær,
farende opp fra ødemarken.
Da blir brønnen tom og kilden tørr.
Skattkammeret blir plyndret
for alle verdifulle ting.