Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Jesaja
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
| 10Ve dem som gir urettferdige påbud og skriver undertrykkende forskrifter, 2 driver fattige bort fra domstolen og tar retten fra de hjelpeløse i folket mitt, gjør enker til sitt bytte, og plyndrer farløse. 3 Men hva vil dere gjøre på oppgjørsdagen, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Hvem flykter dere til for å få hjelp, og hvor vil dere gjøre av rikdommen deres 4 uten å måtte knele blant fanger eller falle blant drepte? Men harmen hans har ikke lagt seg med dette, hånden er fremdeles løftet. Dommen over Assur 5 Ve Assur, min vredes ris! Stokken de har i hånden, er min harme. 6 Jeg sender ham mot et ugudelig folk, byr ham fare mot folket jeg er harm på, for å plyndre og røve, ta bytte og rov og tråkke det ned som avfall i gaten. 7 Men det er ikke slik han mener det og ikke slik hans hjerte tenker det, for han vil ødelegge og utrydde mange folkeslag. 8 Han sier: «Er ikke mine stormenn konger alle sammen? 9 Er ikke Kalno som Karkemisj, Hamat som Arpad, Samaria som Damaskus? 10 Når min hånd har nådd til avgudenes riker, hvor gudebildene overgår dem i Jerusalem og Samaria, 11 skulle jeg ikke da kunne gjøre det samme med Jerusalem og gudebildene hennes som jeg gjorde med Samaria og hennes guder?» 12 Men det skal skje: Når Herren har fullført hele sitt verk på Sion-fjellet og i Jerusalem, da krever jeg kongen av Assur til regnskap for frukten av hans hovmodige hjerte og glimtet i hans stolte øyne. 13 For han har sagt: «Dette har jeg gjort med min sterke hånd og i min visdom, for jeg er klok. Jeg flyttet folkenes grenser og plyndret skattene deres, med makt har jeg drevet innbyggerne ut. 14 Min hånd fant folkenes rikdom som den finner et fuglerede, og slik en samler forlatte egg, har jeg samlet alle jordens riker. Det var ingen som rørte en vinge eller åpnet nebbet og pep.» 15 Kan øksen briske seg mot den som hugger, setter sagen seg over den som sager? Som om staven skulle svinge ham som løfter den, og stokken løfte ham som ikke er av tre! 16 Derfor skal Herren, hærskarenes Herre, gjøre de kraftige karene hans magre. Under all hans prakt skal det tennes en ild, en brennende ild. 17 Israels lys skal bli til en ild og hans Hellige til en flamme, som brenner og fortærer både torn og tistel på en eneste dag. 18 I hans herlige skoger og hager skal den gjøre ende på sjel og kropp, det skal gå som når en syk tæres bort. 19 Så liten blir resten av trær i skogen at en smågutt kan skrive opp tallet. En rest skal vende om 20 Den dagen skal resten av Israel og de som slapp unna i Jakobs hus, ikke lenger støtte seg til ham som slo dem, men de skal støtte seg i troskap til Herren, Israels Hellige. 21 En rest skal vende om til den veldige Gud, en rest av Jakob. 22 For selv om folket ditt, Israel, var som havets sand, skal bare en rest vende om. Utslettelsen er fastsatt, med rettferd strømmer den på. 23 For Herren, hærskarenes Gud, fullfører utslettelsen som er fastsatt over hele jorden. 24 Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Mitt folk, du som bor på Sion, vær ikke redd for Assur når han slår deg med stokken og løfter staven sin over deg, slik de gjorde i Egypt. 25 Om bare en liten stund er det slutt på min harme, min vrede gjør ende på dem. 26 Da skal Herren over hærskarene svinge svepen over ham, som da han slo Midjan ved Oreb-berget. Han skal løfte staven over havet, slik han gjorde i Egypt. 27 Den dagen skal det skje at byrden tas bort fra skulderen din og åket fra nakken din. Så velfødd blir du at åket brister. Fienden går mot Jerusalem 28 Han er kommet over Ajjat og har dratt forbi Migron. I Mikmas lagrer han utstyr. 29 De har gått gjennom skaret. «I Geba slår vi leir for natten!» Rama skjelver, Sauls Gibea har flyktet. 30 Skrik høyt, du Gallims datter! Lytt, Laisja! Svar, Anatot! 31 Madmena har kommet seg unna, de som bor i Gebim, har berget seg. 32 Allerede i dag vil han stå i Nob. Han svinger hånden mot fjellet til datter Sion, Jerusalems høyde. 33 Se, Herren, hærskarenes Herre, hugger greinene av med voldsom kraft. Høyvokste trær blir felt, høye stammer skal falle. 34 Tetteste skogen skal hugges ned med øks, Libanon skal falle for Den veldige. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
30. januar 2023
20Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik?» 21Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk? ... Vis hele teksten
20Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik?» 21Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk? 22Og enda Gud ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har han tålmodig båret over med de krukkene som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne. 23Han gjorde det for å gjøre kjent hvor rik hans herlighet er for dem som han ville vise godhet, og som var gjort ferdige for herligheten. 24Også oss har han kalt til å være slike krukker, ikke bare blant jødene, men også blant hedningene.
20Men kven er du, menneske, som tek til motmæle mot Gud? Kan verket seia til handverkaren: «Kvifor laga du meg slik?» 21Eller har ikkje pottemakaren makt over leira, så han av same leirklumpen kan laga ei krukke til fint bruk og ei anna til simplare bruk? ... Vis hele teksten
20Men kven er du, menneske, som tek til motmæle mot Gud? Kan verket seia til handverkaren: «Kvifor laga du meg slik?» 21Eller har ikkje pottemakaren makt over leira, så han av same leirklumpen kan laga ei krukke til fint bruk og ei anna til simplare bruk? 22Og endå Gud ville visa sin vreide og kunngjera si makt, har han med stort tolmod bore over med dei krukkene som var under vreiden og laga for å gå til grunne. 23Han gjorde det for å kunngjera kor rik hans herlegdom er for dei som han ville visa miskunn, dei som han på førehand hadde gjort ferdige til herlegdom. 24Oss òg har han kalla til å vera slike krukker, ikkje berre mellom jødane, men mellom heidningane òg.
20Gii don leat, olmmošriehpu, gii nágget Ipmiliin? Sáhttágo dat mii lea ráhkaduvvon, dadjat ráhkadeaddjái: “Manne don dahket mu dákkárin?” ... Vis hele teksten
20Gii don leat, olmmošriehpu, gii nágget Ipmiliin? Sáhttágo dat mii lea ráhkaduvvon, dadjat ráhkadeaddjái: “Manne don dahket mu dákkárin?” 21Iigo láirálihttedahkki sáhte hábmet láirrá nugo ieš dáhttu, nu ahte son seammá láirrás ráhkada guokte lihti, nuppi divrras ja nuppi hálbbes lihti? 22Nu maiddái Ipmil lea dahkan, vai beassá čájehit iežas moari ja fámu. Stuorra gierdavašvuođastis son gal sesttii vel daid moari lihtiidge mat ledje ráhkaduvvon duššadeami várás. 23Son divttii iežas nohkameahttun hearvásvuođa boahtit oidnosii dain lihtiin maidda son čájeha váibmoláđisvuođa ja maid son lea gárvvistan hearvásvuhtii. 24Dákkár lihttin son lea rávkan maiddái min, leažžat dal juvddálaččat dahje báhkinat.