Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Hva vil dere gjøre på regnskapsdagen?
10Ve dem som gir urettferdige påbud
        og forskrifter som fører til ulykke!
   
 2 De driver småkårsfolk bort fra retten,
        og tar fra de vergeløse i mitt folk
        det som de har rett til.
        Også enkene tar de som bytte,
        og farløse plyndrer de.
   
 3 Men hva vil dere gjøre på regnskapsdagen,
        når stormværet kommer langt bortefra?
        Hvem vil dere fly til for å få hjelp,
        hvor vil dere gjøre av deres rikdom?
   
 4 Da blir det ingen annen utvei
        enn å synke i kne blant fanger
        eller å falle blant de drepte.
        Hans harme har likevel ikke lagt seg,
        ennå er hans hånd rakt ut.

Dommen over Assurs hovmod
 5 Ve Assur, riset jeg bruker i min vrede!
        Min harme er staven i hans hånd.
   
 6 Jeg sendte ham mot et gudløst folk,
        bød ham fare mot det folk jeg var harm på,
        så han kunne røve, rane og plyndre
        og tråkke det ned som avfall i gaten.
   
 7 Men han har ikke ment det slik
        og har ikke dette i tankene.
        Nei, han har lyst til å ødelegge
        og utrydde mange folk.
   
 8 Han sier: «Er ikke mine stormenn
        konger alle sammen?
   
 9 Gikk det ikke Kalno som Karkemisj?
        Gikk det ikke Hamat likesom Arpad
        og Samaria som Damaskus?
   
10 Når min hånd har nådd til de rikene
        der de dyrket andre guder,
        og der det var flere gudebilder
        enn i Jerusalem og Samaria,
   
11 skulle jeg da ikke kunne gjøre det samme
        med Jerusalem og gudebildene i byen
        som jeg gjorde med Samaria og gudene der?»
   
12 Men når Herren har fullført hele sitt verk
        på Sion-fjellet og i Jerusalem,
        da krever jeg Assurs konge til regnskap
        for følgene av hans hovmodige ferd
        og for stoltheten som lyser fra hans øyne.
   
13 For han har sagt:
        «Dette har jeg gjort med min sterke hånd,
        og i min visdom, for jeg er klok.
        Jeg utslettet grenser mellom folkeslag
        og plyndret deres skatter.
        Som en kjempe styrtet jeg fyrster fra tronen.
   
14 Min hånd grep etter folkenes rikdom
        som en griper etter et fuglerede.
        Som en samler inn egg når fuglen er borte,
        har jeg samlet alle jordens riker.
        Det var ingen som rørte en vinge
        eller åpnet nebbet og pep.»
   
15 Kan øksen briske seg mot den som hogger,
        kan sagen sette seg over den som drar den?
        Som om staven skulle svinge ham som løfter den,
        og stokken løfte ham som ikke er av tre!
   
16 Derfor skal Herren, Allhærs Gud,
        sende en tærende sykdom
        mot assyrerkongens sterke menn.
        Under all hans prakt skal det tennes en ild,
        og den skal flamme som et bål.
   
17 Israels lys skal bli til en ild,
        Israels Hellige til en flamme
        som brenner i hans land
        og fortærer både torn og tistel
        på en eneste dag.
   
18 Den skal gjøre ende på rubb og stubb
        i hans herlige skoger og hager.
        Det skal gå som når en syk tæres bort.
   
19 De trærne som blir igjen i skogen,
        vil det bli lett å telle;
        en smågutt kan skrive dem opp.

En rest vender om og blir frelst
20 Den dagen skal Israels rest
        og de av Jakobs ætt som er berget,
        ikke lenger støtte seg til ham som slo dem,
        men i troskap skal de støtte seg
        til Herren, Israels Hellige.
   
21 En rest skal vende om, en rest av Jakob,
        til den veldige Gud.
   
22 For selv om folket ditt, Israel,
        var tallrikt som havets sand,
        skal bare en rest vende om.
        Utslettelsen er fast bestemt,
        den velter fram med rettferdighet.
   
23 For Herren, Allhærs Gud,
        lar utslettelsen som er bestemt,
        fullbyrdes over hele jorden.
   
24 Så sier Herren, Allhærs Gud:
        Mitt folk, du som bor på Sion,
        vær ikke redd for Assur
        når han slår deg med sin stokk
        og løfter staven over deg,
        som de gjorde det i Egypt.
   
25 For ennå er det bare en liten stund,
        så er det slutt på min harme,
        og jeg gjør ende på fienden i min vrede.
   
26 Da svinger Herren, Allhærs Gud,
        en svepe over ham,
        som da Midjan ble slått ved Orebs-berget.
        Han rekker sin stav ut over havet
        og løfter den som han gjorde i Egypt.
   
27 Den dagen skal det skje
        at byrden blir tatt bort fra din skulder
        og åket fra din nakke;
        du blir i godt hold, så åket sprenges.

Fienden på marsj mot Jerusalem
28 Fienden kommer over Ajjat
        og drar forbi Migron.
        I Mikmas lar han sitt tren bli igjen.
   
29 Så går de gjennom skaret:
        «I Geba tar vi vårt nattkvarter!»
        Rama ryster av redsel,
        folk flykter fra Sauls Gibea.
   
30 Skrik høyt, du Gallim-by!
        Hør det, Laisja, og svar, Anatot!
   
31 Folk i Madmena kommer seg unna,
        de i Gebim berger seg.
   
32 Alt i dag vil fienden
        stå i Nob og svinge hånden
        mot Sion-fjellet, Jerusalems høyde.
   
33 Se, Herren, Allhærs Gud,
        hogger grenene av med uhyggelig kraft.
        Høyvokste trær blir felt,
        stolte stammer blir lagt i bakken.
   
34 Tettskogen hogges ned med øks,
        Libanon faller for Den Veldige.
        
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.