Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Moab ber Sion om hjelp
16Send noen værlam til landets herre,
        fra Sela i ødemarken
        til Sions fjell og by!
   
 2 Som flaksende fugler,
        som unger, skremt opp fra redet,
        skal Moabs døtre være
        ved Arnons vadesteder.
   
 3 «Gi oss råd, og finn en utvei!
        La din skygge verne oss midt på dagen
        som om det var natt.
        Skjul dem som er drevet bort,
        forråd ikke dem som har flyktet!
   
 4 La dem som er drevet bort fra Moab,
        få holde til hos deg!
        Vær et tilfluktssted for dem
        mot fienden som herjer!»
        Når det er ute med undertrykkeren
        og slutt på herjingen,
        når de som tråkket ned for fote,
        er blitt borte fra landet,
   
 5 da skal det i troskap reises en trone,
        og på den skal det i sannhet sitte
        en dommer, i Davids telt,
        en som legger vinn på rettferd
        og med iver gjør det som er rett.

Moabs hovmod og fall
 6 Vi har hørt om moabittenes stolthet,
        hvor overlegne de er,
        om deres hovmod, stolthet og frekkhet
        og deres tomme skryt.
   
 7 Derfor jamrer moabittene,
        alle jamrer over Moab.
        Nedtrykte og motløse sukker de
        over mennene i Kir-Hareset.
   
 8 Ja, Hesjbons vinberg er tørket bort,
        vintrærne i Sibma er visnet.
        De røde druene som vokste der,
        slo herrer over folkeslag til jorden.
        Vintrærne nådde helt til Jaser
        og spredte seg ut i ødemarken.
        Rankene strakte seg vidt omkring
        og nådde ut over sjøen.
   
 9 Derfor gråter jeg med Jaser
        over vintrærne i Sibma.
        Jeg vanner deg med mine tårer,
        Hesjbon og El’ale.
        For over din frukt og din grøde
        lar fienden krigsropet ljome.
   
10 Gleden og jubelen
        er blitt borte fra hagene.
        I vingårdene er det ingen som jubler
        eller roper av fryd.
        Ingen tråkker druer i vinpressene,
        de glade rop er forstummet.
   
11 Derfor klager mitt indre
        over Moab, som en lyre;
        mitt hjerte klager over Kir-Heres.
   
12 Men når moabittene trer fram
        og gjør seg umak på offerhaugen,
        når de går til sin helligdom for å be,
        så oppnår de ingen ting.

   
13 Dette er det ordet som Herren før har talt om Moab. 14 Men nå sier Herren: Om tre år – slik som leiefolk regner årene – skal det folkerike Moab med all sin ære bli ringeaktet. Det som blir igjen, skal være ynkelig lite og kraftløst.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.