Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Jesaja
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Egypt 19Budskap om Egypt. Se, Herren rir på raske skyer og kommer til Egypt. Egypts avguder skjelver for ham, og egypternes hjerte smelter i brystet. 2 Jeg hisser opp egypter mot egypter, bror skal kjempe mot bror, mann mot mann, by mot by, kongerike mot kongerike. 3 Det er tomt for ånd i egypterne, jeg gjør ende på planene deres. De vender seg til avguder og gjengangere, til gjenferd og spådomsånder. 4 Men jeg vil overgi egypterne i en hard herres hånd. En mektig konge skal herske over dem, sier Herren, hærskarenes Herre. 5 Da forsvinner vannet i havet, elven blir tørrlagt, den tørker. 6 Elvefarene stinker, Nilens armer minker og blir tørrlagt, rør og siv visner. 7 Gresset ved Nilens munning og alt som er sådd langs elven, tørker, blåser bort og forsvinner. 8 Fiskerne sørger, alle som fisker med krok i Nilen, klager, de som setter garn i vannet, visner bort. 9 De som arbeider med lin, blir til skamme, de som karder og vever, blir bleke. 10 Veverne sturer, dagarbeiderne er tunge til sinns. 11 Ja, dårer er fyrstene i Soan, faraos vismenn gir dumme råd. Hvordan kan dere si til farao: «Jeg er sønn av vismenn, sønn av fortidens konger?» 12 Hvor er nå vismennene dine? La dem kunngjøre og fortelle deg hvilken plan Herren over hærskarene har lagt for egypterne. 13 Fyrstene i Soan er dårer, fyrstene i Nof er blitt narret. Stammehøvdingene har ført Egypt vill. 14 Blant dem har Herren øst ut en ånd som gjør svimmel. De har fått egypterne til å fare vill hva de enn gjør, slik en drukken går seg vill i sitt eget spy. 15 For egypterne skal ingenting lykkes, enten det er hode eller hale, palmegrein eller siv som gjør det. 16 Den dagen skal egypterne være som kvinner. De skal skjelve av frykt fordi Herren over hærskarene har løftet sin hånd og svinger den over dem. 17 Juda-landet skal bli en skrekk for egypterne. Så ofte noen nevner det, skal de frykte den plan som Herren over hærskarene har lagt for dem. 18 Den dagen skal det være fem byer i Egypt som taler Kanaans språk og sverger troskap til Herren over hærskarene. En av dem skal hete Ir-Haheres. 19 Den dagen skal det være et alter for Herren midt i Egypt og en steinstøtte for Herren ved grensen. 20 Det skal være til tegn og vitnesbyrd for Herren over hærskarene i Egypt. Når de roper til Herren og klager over undertrykkerne, skal han sende dem en frelser og stridsmann, og han skal fri dem ut. 21 Da skal Herren gi seg til kjenne for egypterne, på den dagen skal egypterne lære ham å kjenne. De skal dyrke ham med slaktoffer og grødeoffer, avlegge løfter for Herren og innfri dem. 22 Herren skal slå egypterne – slå, men også helbrede. De skal vende om til Herren, og han vil bønnhøre dem og helbrede dem. 23 Den dagen skal det være en hovedvei fra Egypt til Assur. Assyrerne skal komme til Egypt og egypterne til Assur, og Egypt skal tilbe sammen med Assur. 24 Den dagen skal Israel, den tredje sammen med Egypt og Assur, være en velsignelse for hele jorden. 25 Herren over hærskarene skal velsigne dem og si: Velsignet er Egypt, mitt folk, Assur, et verk av min hånd, og Israel, min eiendom! |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
31. mars 2023
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. ... Vis hele teksten
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. 8Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» 9Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. ... Vis hele teksten
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. 8Graset tørkar bort, blomen visnar, men ordet frå vår Gud står evig fast.» 9Gå opp på eit høgt fjell, du Sions gledebod! Lyft di røyst med kraft, Jerusalems gledebod! Lyft di røyst, ver ikkje redd! Sei til byane i Juda: «Sjå, dykkar Gud!»
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. ... Vis hele teksten
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. 8Rássi goiká, lieđđi goldná, muhto min Ipmila sátni bissu agálaš áigái. 9Goarkŋo alla várrái, Sion, don gii buvttát illusága! Gulat illusága alla jienain, Jerusalem! Čuorvvo, ale bala, gulat Juda gávpogiidda: Din Ipmil boahtá!