Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Jerusalem
22Budskap om Syne-dalen.
        
          Hva er det med deg?
          Hvorfor går alle opp på takene?
          
   
 2 Du som er full av høye rop,
          du larmende by,
          du jublende by!
          Dine drepte er ikke drept med sverd,
          de er ikke døde i krig.
          
   
 3 Dine høvdinger flyktet, alle som en.
          Uten at buen ble brukt, ble de fanget.
          Alle de fant, ble fanget,
          enda de rømte langt av sted.
          
   
 4 Derfor sier jeg:
          «Se ikke på meg
          når jeg gråter bittert!
          Press ikke på meg trøst
          når mitt folks datter er ødelagt.»
          
   
 5 En dag med redsel, nedtråkking og forvirring
          fra Herren, hærskarenes Gud, i Syne-dalen:
          Murer ble brutt ned,
          og skrik steg mot fjellet.
          
   
 6 Elam løftet pilkoggeret
          i tog av vogner, folk og hester,
          og Kir tok dekket av skjoldene.
          
   
 7 De fineste dalene dine
          ble fulle av vogner og hester,
          de stilte seg opp ved porten.
          
   
 8 Da tok han bort Judas vern.
          Den dagen så du etter våpnene i Skoghuset.
          
   
 9 Dere så til de mange revnene i Davidsbyen,
          dere samlet vannet i Nedredammen,
          
   
10 dere talte husene i Jerusalem,
          dere rev hus for å styrke muren,
          
   
11 dere laget en dam mellom de to murene
          for vannet fra Gamledammen.
          Men dere så ikke etter ham
          som gjorde dette,
          dere så ikke mot ham
          som planla det for lenge siden.
          
   
12 Herren, hærskarenes Gud,
          kalte dere den dagen
          til å gråte og klage,
          til å rake dere snaue
          og kle dere i sekkestrie.
          
   
13 Men se, det er jubel og glede!
          Dere slår i hjel okser og slakter sauer,
          spiser kjøtt og drikker vin.
          «Spis og drikk, for i morgen dør vi!»
          
   
14 Men Herren over hærskarene
          har åpenbart for mine ører:
          «Sannelig, denne skylden
          blir ikke sonet så lenge dere lever!»
          sier Herren, hærskarenes Gud.

Sjebna og Eljakim
15 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Gå inn til denne forvalteren Sjebna, han som styrer kongens hus!
          
   
16 Hva har du her, og hvem har du der,
          siden du hugger deg ut en grav?
          Han hugger seg en grav på et høyt sted,
          huler ut for seg en bolig i berget.
          
   
17 Se, Herren skal slenge deg bort,
          ja, slenge deg bort, mann!
          Han skal rulle deg sammen,
          
   
18 nøste deg til et nøste,
          kaste deg som en ball
          til et vidstrakt land.
          Der skal du dø,
          og der skal dine stasvogner ende,
          du skamplett på din herres hus!
          
   
19 Jeg vil drive deg bort fra din stilling
          og rive deg ned fra din plass.
          
   
20 Og den dagen vil jeg kalle på
          min tjener Eljakim, Hilkias sønn.
          
   
21 Jeg vil kle ham i din drakt,
          spenne ditt belte om ham
          og legge din makt i hans hender.
          Han skal være en far
          for Jerusalems innbyggere
          og Judas hus.
          
   
22 Jeg legger nøkkelen til Davids hus
          på hans skulder.
          Når han åpner, skal ingen lukke,
          og når han lukker, skal ingen åpne.
          
   
23 Jeg slår ham inn som en knagg
          på et sikkert sted.
          Han skal bli et æresete for sin fars hus.
          
   
24 På ham skal de henge
          hele tyngden av hans fars hus,
          både spirer og blad,
          alle små kar, fra skåler til krukker.
          
   
25 Den dagen,
          sier Herren over hærskarene,
          skal den løsne, knaggen
          som var slått inn på et sikkert sted.
          Den skal rives ut og falle ned,
          og det som hang på den, skal knuses.
          For Herren har talt.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

30. januar 2023

Dagens bibelord

Romerne 9,20–24

Les i nettbibelen

20Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik?» 21Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk? ... Vis hele teksten

20Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik?» 21Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk? 22Og enda Gud ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har han tålmodig båret over med de krukkene som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne. 23Han gjorde det for å gjøre kjent hvor rik hans herlighet er for dem som han ville vise godhet, og som var gjort ferdige for herligheten. 24Også oss har han kalt til å være slike krukker, ikke bare blant jødene, men også blant hedningene.

Dagens bibelord

Romarane 9,20–24

Les i nettbibelen

20Men kven er du, menneske, som tek til motmæle mot Gud? Kan verket seia til handverkaren: «Kvifor laga du meg slik?» 21Eller har ikkje pottemakaren makt over leira, så han av same leirklumpen kan laga ei krukke til fint bruk og ei anna til simplare bruk? ... Vis hele teksten

20Men kven er du, menneske, som tek til motmæle mot Gud? Kan verket seia til handverkaren: «Kvifor laga du meg slik?» 21Eller har ikkje pottemakaren makt over leira, så han av same leirklumpen kan laga ei krukke til fint bruk og ei anna til simplare bruk? 22Og endå Gud ville visa sin vreide og kunngjera si makt, har han med stort tolmod bore over med dei krukkene som var under vreiden og laga for å gå til grunne. 23Han gjorde det for å kunngjera kor rik hans herlegdom er for dei som han ville visa miskunn, dei som han på førehand hadde gjort ferdige til herlegdom. 24Oss òg har han kalla til å vera slike krukker, ikkje berre mellom jødane, men mellom heidningane òg.

Dagens bibelord

Romarane 9,20–24

Les i nettbibelen

20Gii don leat, olmmošriehpu, gii nágget Ipmiliin? Sáhttágo dat mii lea ráhkaduvvon, dadjat ráhkadeaddjái: “Manne don dahket mu dákkárin?” ... Vis hele teksten

20Gii don leat, olmmošriehpu, gii nágget Ipmiliin? Sáhttágo dat mii lea ráhkaduvvon, dadjat ráhkadeaddjái: “Manne don dahket mu dákkárin?” 21Iigo láirálihttedahkki sáhte hábmet láirrá nugo ieš dáhttu, nu ahte son seammá láirrás ráhkada guokte lihti, nuppi divrras ja nuppi hálbbes lihti? 22Nu maiddái Ipmil lea dahkan, vai beassá čájehit iežas moari ja fámu. Stuorra gierdavašvuođastis son gal sesttii vel daid moari lihtiidge mat ledje ráhkaduvvon duššadeami várás. 23Son divttii iežas nohkameahttun hearvásvuođa boahtit oidnosii dain lihtiin maidda son čájeha váibmoláđisvuođa ja maid son lea gárvvistan hearvásvuhtii. 24Dákkár lihttin son lea rávkan maiddái min, leažžat dal juvddálaččat dahje báhkinat.