Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Dom over Jerusalem
22Domsord mot Syne-dalen.
        Hva er på ferde hos deg,
        siden alle har steget opp på takene,
   
 2 du by så full av støy og ståk,
        du jublende, glade by?
        Dine falne er ikke drept med sverd,
        de er ikke falt i krig.
   
 3 Dine høvdinger flyktet, alle som en,
        de ble fanget uten at buen ble brukt.
        Alle menn hos deg ble fanget,
        enda de rømte langt av sted.
   
 4 Derfor sier jeg:
        «Vend blikket bort fra meg!
        Jeg må gråte sårt.
        Treng ikke på for å trøste meg
        fordi mitt folk er herjet!»
   
 5 Ja, Herren, Allhærs Gud,
        lot det komme en dag med redsel,
        med nedtråkking og forvirring i Syne-dalen.
        Murer ble brutt ned,
        og skrik lød opp mot fjellet.
   
 6 Elam løftet pilekoggeret,
        drog fram med vogner, folk og hester,
        og Kir tok dekket av skjoldene.
   
 7 I de fineste dalene dine
        var det fullt av vogner og hester;
        de tok oppstilling ved porten,
   
 8 og Judas beste vern ble tatt.
        Den dagen så du deg om
        etter våpen og utstyr i Skoghuset.
   
 9 Dere så at Davids-byen hadde mange revner.
        Så samlet dere vannet i Nedredammen,
   
10 telte husene i Jerusalem
        og rev noen ned for å styrke muren.
   
11 Dere grov en dam mellom de to murene
        for vannet fra Gamledammen.
        Men dere vendte ikke blikket
        mot ham som gjorde alt dette,
        og så ikke opp til ham
        som planla det for lenge siden.
   
12 Herren, Allhærs Gud,
        kalte dere den dagen
        til å gråte og klage,
        til å rake hodet
        og kle dere i sørgeplagg.
   
13 Men se, det er glede og jubel!
        Dere slår i hjel okser og slakter sauer,
        spiser kjøtt og drikker vin.
        «La oss spise og drikke, for i morgen dør vi!»
   
14 Herren, Allhærs Gud,
        har åpenbart seg for meg og sagt:
        «Sannelig, denne synden
        blir ikke sonet så lenge dere lever!»
        sier Herren, Allhærs Gud.

Sjebna og Eljakim
15 Så sier Herren, Allhærs Gud:
        Gå inn til slottsforvalteren, Sjebna,
        som står for kongens hus!
   
16 Hva har du her, og hvem har du her,
        siden du hogger deg ut en grav?
        Du hogger en grav på et høyt sted,
        huler deg ut en bolig i berget.
   
17 Se, Herren skal slenge deg bort,
        slenge deg bort, du sterke mann.
        Han griper deg
   
18 og ruller deg sammen
        og kaster deg som en ball på åpen mark.
        Der skal du dø,
        og der skal dine stasvogner ende,
        du som er en skam for din herres hus!
   
19 Jeg vil støte deg bort fra din stilling
        og rive deg ned fra din plass.

   
20 Den dagen vil jeg tilkalle min tjener Eljakim, Hilkias sønn. 21 Jeg vil kle ham i din drakt, spenne ditt belte om ham og legge den myndighet du har hatt, i hans hånd. Han skal være en far for innbyggerne i Jerusalem og folket i Juda. 22 Jeg legger nøkkelen til Davids hus på hans skulder. Når han åpner, skal ingen lukke, og når han lukker, skal ingen åpne. 23 Jeg slår ham inn som en knagg på et sikkert sted. Han skal bli et æressete for sin fars ætt.
   
24 På ham skal de henge hele tyngden av hans fars ætt, både spirer og blad, alle små kar, fra skåler til krukker. 25 Men den dagen – lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud – skal den løsne, den knaggen som var slått inn på et sikkert sted. Den skal rives ut og falle ned, og det som hang på den, skal knuses. For Herren har talt.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.