Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Fønikias byer blir ødelagt
23Domsord mot Tyrus.
        Bryt ut i klagerop, Tarsis-skip,
        for byen er herjet, husene er borte!
        Da de kom fra kitteerlandet,
        fikk de melding om dette:
   
 2 Bli stille, dere som bor ved kysten,
        og dere som driver handel i Sidon!
        Over havet fór dine utsendte menn,
   
 3 over de store hav.
        Av korn som blir sådd ved Sjikor,
        og korn som blir høstet ved Nilen,
        hadde byen sin inntekt;
        den handlet med mange folk.
   
 4 Skam deg, Sidon! For så sier havet,
        du faste borg ved havet:
        «Jeg har ikke rier og får ikke barn,
        jeg fostrer ikke unge gutter
        og oppdrar ikke unge piker.»
   
 5 Når dette blir kjent i Egypt,
        skjelver de ved ryktet om Tyrus.
   
 6 Dra over til Tarsis,
        bryt ut i klagerop,
        dere som bor ved kysten!
   
 7 Er dette deres jublende by,
        som ble til i eldgammel tid,
        som førte sitt folk på raske føtter
        til fjerne land, der de kunne bo?
   
 8 Hvem er det som har planlagt dette
        mot Tyrus, den kronede by,
        der handelsmenn var fyrster
        og kremmere stormenn på jorden?
   
 9 Herren, Allhærs Gud, har satt seg fore
        å ydmyke alt som er stort og stolt,
        og vanære alle stormenn på jorden.
   
10 Nå kan dere dyrke jorden,
        dere folk fra Tarsis,
        slik som de gjør ved Nilen.
        Her er ikke lenger noen havn.
   
11 Herren har rakt ut sin hånd over havet
        og fått kongeriker til å skjelve.
        Han har gitt befaling om
        at Kanaans festninger skal jevnes med jorden.
   
12 Han sier: Du skal ikke juble mer,
        du underkuede Sidons datter.
        Stå opp og dra til kitteernes land!
        Selv der vil du ikke finne ro.
   
13 Se, det var ikke Assur,
        men folket i Kaldea
        som gjorde byen til en ørken.
        De reiste sine beleiringstårn,
        jevnet borgene med jorden
        og la byen i grus.
   
14 Bryt ut i klagerop, Tarsis-skip,
        for din borg er herjet!

Tyrus skal glemmes, men reises på ny
15 På den tid skal Tyrus bli glemt i sytti år, så lenge som en konges levetid. Men når de sytti år er til ende, skal det gå Tyrus som det heter i visen om gatepiken:
   
16 Ta din lyre,
        gå rundt i byen,
        du glemte skjøge!
        Spill nå vakkert,
        syng alt du kan,
        så folk kan minnes deg!
        
   
17 Når de sytti år er til ende, skal Herren ta seg av Tyrus. Da skal byen igjen få horelønn og ha utuktig omgang med alle kongeriker på den vide jord. 18 Men den vinning og lønn som byen får, skal være viet til Herren. Det skal ikke spares og gjemmes. De som bor for Herrens åsyn, skal få denne vinning, så de kan spise seg mette og kle seg fint.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.