Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Jesaja
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Storm over lederne i Samaria 28Ve den prektige kransen, Efraims herlige hodepryd, en visnende blomst. Efraims fruktbare landskap krones av fulle menn utslått av vin. 2 Se, Herren har en som er sterk og mektig som en haglskur og en herjende storm, som en kraftig regnskur med vann som flommer. Med hånden slår han den prektige kransen til jorden, 3 Efraims fulle menn skal tråkkes under fot. 4 Den visnende blomsten, hans herlige hodepryd på toppen av den fruktbare dalsiden, skal bli som en forsommerfiken: Så fort noen ser den og får den i hånden, sluker han den. 5 Den dagen skal Herren over hærskarene bli en fager krans og en strålende krone for den rest som er igjen av hans folk. 6 Han skal gi rettens ånd til den som sitter til doms, og styrke til dem som slår angrep tilbake fra porten. Domsord mot prest og profet 7 Også disse sjangler av vin, raver av sterk drikk: Prest og profet sjangler av drikk, er fortumlet av vin, raver av drikk, sjangler når de har syn, vakler når de dømmer. 8 For alle bord er fulle av spy og skitt. Ikke en ren flekk! 9 Hvem vil han gi kunnskap, hvem vil han forklare sitt budskap? De som er avvent fra melk, som er tatt fra brystet? 10 «Sav lasav, sav lasav, kav lakav, kav lakav, litt her, litt der!» 11 For med stammende lepper og på fremmed tungemål skal han tale til dette folket, 12 han som sa til dem: «Her er hvilen, la den trette få hvile, her er ro.» Men de ville ikke høre. 13 Så skal Herrens ord til dem bli: «Sav lasav, sav lasav, kav lakav, kav lakav, litt her, litt der!» – så de skal snuble når de går, falle bakover og skamslå seg, gå i snaren og bli fanget. Hjørnesteinen på Sion 14 Derfor, hør Herrens ord, dere spottere som hersker over dette folket i Jerusalem! 15 For dere sier: «Vi har sluttet pakt med døden og gjort avtale med dødsriket. Når flommen kommer strømmende, skal den ikke nå oss. For vi har gjort løgn til vårt ly og gjemt oss bak svik.» 16 Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg legger en grunnstein på Sion, en stein som er utprøvd, en kostbar hjørnestein, et sikkert fundament. Den som tror, har ingen hast. Underlig er Herrens gjerning 17 Jeg vil gjøre rett til målesnor, rettferdighet til vektlodd. Hagl skal feie bort løgnens ly, vann skal oversvømme gjemmestedet. 18 Pakten med døden skal oppheves, avtalen med dødsriket skal ikke stå ved lag. Når flommen kommer strømmende, skal dere tråkkes ned. 19 Hver gang den kommer, skal den ta dere. For den kommer morgen etter morgen, dag og natt. Den som forstår budskapet, må skjelve. 20 Sengen er for kort til å strekke seg i og teppet for lite til å dekke seg med. 21 For Herren skal reise seg som på Perasim-fjellet og rase som i dalen ved Gibeon. Han skal gjøre sin gjerning, en underlig gjerning. Han skal utføre sitt verk, et fremmed verk. 22 Og nå, hold opp med å spotte så lenkene ikke blir strammet. For fra Herren, hærskarenes Gud, har jeg hørt at utslettelse er bestemt for hele jorden. Gud er stor i visdom 23 Vend øret til og hør på meg, lytt og hør hva jeg sier! 24 Når bonden vil så, holder han da på hele tiden med å pløye, snu og harve sin jord? 25 Når han har jevnet åkeren, sprer han ikke da dill og strør ut karve, sår han ikke hvete i rader, bygg på et egnet sted og spelt langs kantene? 26 Hans Gud har vist ham den rette måten og lært ham hvordan det skal gjøres. 27 For dill blir ikke tresket med slede, og karve blir ikke overkjørt av vognhjul. Nei, dill blir banket ut med stav og karve med en kjepp. 28 Blir brødkornet knust? Nei, en tresker det ikke for alltid. En driver vognhjul og hester over det, men lar dem ikke knuse kornet. 29 Også dette kommer fra Herren over hærskarene. Hans råd er underfulle, hans visdom er stor. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
20. mars 2023
48Da svarte jødene: «Har vi ikke rett når vi sier at du er en samaritan og har en ond ånd i deg?» 49«Jeg har ingen ond ånd i meg», sa Jesus, «men jeg ærer min Far, og dere viser meg forakt. 50Jeg søker ikke min egen ære. Men det er en som gjør det, og han dømmer. ... Vis hele teksten
48Da svarte jødene: «Har vi ikke rett når vi sier at du er en samaritan og har en ond ånd i deg?» 49«Jeg har ingen ond ånd i meg», sa Jesus, «men jeg ærer min Far, og dere viser meg forakt. 50Jeg søker ikke min egen ære. Men det er en som gjør det, og han dømmer. 51Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet se døden.» 52Jødene svarte: «Nå vet vi at du har en ond ånd i deg. Abraham og profetene døde, og du sier: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet smake døden. 53Du er vel ikke større enn vår far Abraham? Både han og profetene er døde. Hvem gir du deg ut for å være?» 54Jesus svarte: «Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting verdt. Men det er min Far som gir meg ære, han som dere kaller deres Gud. 55Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa at jeg ikke kjente ham, var jeg en løgner, slik som dere. Men jeg kjenner ham og holder fast på hans ord. 56Deres far Abraham jublet over å skulle se min dag. Han fikk se den dagen og frydet seg.» 57«Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?» sa jødene. 58Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.» 59Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg for dem og forlot tempelplassen.
48Då svara jødane: «Er det ikkje sant som vi seier, at du er ein samaritan og har ei vond ånd i deg?» 49«Eg har inga vond ånd i meg», sa Jesus, «men eg ærar Far min, og de vanærar meg. 50Eg søkjer ikkje mi eiga ære. Det er ein som det gjer, og han dømmer. ... Vis hele teksten
48Då svara jødane: «Er det ikkje sant som vi seier, at du er ein samaritan og har ei vond ånd i deg?» 49«Eg har inga vond ånd i meg», sa Jesus, «men eg ærar Far min, og de vanærar meg. 50Eg søkjer ikkje mi eiga ære. Det er ein som det gjer, og han dømmer. 51Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som held fast på mitt ord, skal ikkje i all æve sjå døden.» 52Jødane svara: «No skjønar vi at du har ei vond ånd i deg. Abraham og profetane døydde, og du seier: Den som held fast på mitt ord, skal ikkje i all æve smaka døden. 53Du er vel ikkje større enn Abraham, far vår? Både han og profetane døydde. Kven gjev du deg ut for å vera?» 54Jesus svara: «Dersom eg ærar meg sjølv, er æra mi ingen ting verd. Det er Far min som ærar meg, han som de kallar dykkar Gud. 55De har aldri kjent han, men eg kjenner han. Om eg sa at eg ikkje kjenner han, var eg ein løgnar, slik som de. Men eg kjenner han og held fast på hans ord. 56Abraham, far dykkar, gledde seg hjarteleg til å sjå min dag. Han fekk sjå den dagen og fryda seg.» 57«Du er enno ikkje femti år», sa jødane, «og så har du sett Abraham?» 58Jesus svara: «Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Før Abraham var, er eg.» 59Då tok dei opp steinar og ville kasta på han. Men Jesus løynde seg og gjekk bort frå tempelplassen.
48Juvddálaččat dadje Jesusii: “Almma mii leat vuoigadis go dadjat ahte don leat samarialaš ja ahte dus lea bahás vuoigŋa?” 49Jesus vástidii: “Ii mus leat bahás vuoigŋa. Mun gudnejahtán Áhččán, ja dii badjelgeahččabehtet mu. ... Vis hele teksten
48Juvddálaččat dadje Jesusii: “Almma mii leat vuoigadis go dadjat ahte don leat samarialaš ja ahte dus lea bahás vuoigŋa?” 49Jesus vástidii: “Ii mus leat bahás vuoigŋa. Mun gudnejahtán Áhččán, ja dii badjelgeahččabehtet mu. 50In mun oza iežan gudni, muhto lea okta gii ohcá ja gii dubme. 51Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Gii doallá mu sáni, dat ii goassege muosát jápmima.” 52Juvddálaččat dadje: “Dál mii diehtit ahte dus lea bahás vuoigŋa. Abraham lea jápmán, nu maiddái profehtat, ja don dajat: ‘Gii doallá mu sáni, dat ii goassege muosát jápmima.’ 53Dongo mahkáš leat stuorit go min áhčči Abraham? Abraham lea jápmán, ja jápmán leat maiddái profehtat. Geanin don dagat iežat?” 54Jesus vástidii: “Jos mun ieš gudnejahtán iežan, de mu gudni ii leat mange veara. Muhto mu gudnejahttá Áhčči, son gean dii lohkabehtet iežadet Ipmilin. 55Dii ehpet dovdda su, muhto mun dovddan su. Jos mun dajašin ahte in dovdda su, de mun livččen gielástalli nugo dii. Muhto mun dovddan su ja doalan su sáni. 56Din áhčči Abraham illudii go galggai beassat oaidnit mu beaivvi. Son oinnii dan ja illudii.” 57Juvddálaččat dadje sutnje: “Don it leat vihttalogi jagi boarisge ja leat mahkáš oaidnán Abrahama!” 58Jesus vástidii: “Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Ovdal go Abraham riegádii – mun lean.” 59Dalle sii čoaggigohte geđggiid vai besset geađgádit su, muhto Jesus čiehkádii ja manai olggos tempelis.