Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Når kongen hersker med rettferd
32Når kongen hersker med rettferd,
        og stormenn styrer med rett,
   
 2 blir hver av dem som et ly mot vinden
        og som et skjul mot styrtregn,
        som rennende bekker i tørt land,
        som skyggen av et mektig fjell
        på jord som tørster etter vann.
   
 3 De som har øyne å se med,
        skal ikke være blinde,
        og de som har ører, skal lytte.
   
 4 De som ikke tenker seg om,
        skal lære å forstå;
        de som stammer, skal tale lett og klart.
   
 5 Dåren skal ikke lenger kalles gjev
        og kjeltringen ikke kalles fornem.
   
 6 En dåre taler jo bare dårskap,
        i sitt hjerte legger han onde planer:
        Han vil gjøre gudløs gjerning,
        tale vilt og vrangt mot Herren,
        la den sultende savne mat
        og den tørstende mangle drikke.
   
 7 Slyngelens våpen er onde,
        han legger skammelige planer.
        Han vil skade de hjelpeløse med løgn,
        og de trengende når de hevder sin rett.
   
 8 Men gjev mann legger gjeve planer
        og står fast på det som er gjevt.

Sorg og klage før frelsestiden kommer
 9 Sorgløse kvinner, stå opp, hør min røst!
        Trygge døtre, lytt til min tale!
   
10 År for år skal dere skjelve,
        dere som er trygge;
        for vinhøsten slår feil,
        og det kommer ingen frukthøst.
   
11 Skjelv, dere sorgløse kvinner,
        ja, skjelv av skrekk, dere trygge!
        Ta klærne av, så dere blir nakne,
        bind sørgeplagg om hoftene!
   
12 Slå dere for brystet, la klagerop lyde
        over fagre marker og fruktbare vintrær,
   
13 over mitt folks åkrer,
        der torn og tistel skyter opp,
        ja, over alle glade hus
        i den jublende byen!
   
14 For slottet er forlatt,
        og byens støyende hop er borte.
        Haugen og vakttårnet er for alltid
        blitt til åpne marker,
        der villesler kan fryde seg
        og buskaper kan beite.
   
15 Slik skal det være til ånd fra det høye
        blir utøst over oss.
        Da skal ødemarken bli til en frukthage,
        og det som nå er frukthage,
        skal regnes som skog.
   
16 Rett skal bo i ødemarken
        og rettferd i det fruktbare land.
   
17 Rettferdigheten skal bringe fred,
        dens frukt blir evig ro og trygghet.
   
18 Mitt folk skal bo i et fredelig land,
        i trygge hjem, der en sorgfritt kan hvile.
   
19 Skogen skal felles og falle,
        byen skal synke og sige sammen.
   
20 Lykkelige er dere
        som sår ved alle bekker
        og lar okse og esel
        streife fritt omkring.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.