Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Dommen over Edom
34Folkeslag, kom hit og hør,
        og lytt, dere folkestammer!
        Jorden og alt som fyller den, skal høre,
        verden og alt som lever der!
   
 2 For Herren er harm på alle folk,
        han er vred på hele deres hær.
        Han har slått dem med bann
        og overgitt dem til å slaktes.
   
 3 De som drepes, blir slengt til side;
        stanken stiger opp fra likene,
        og det flyter av blod på fjellene.
   
 4 Hele himmelens hær går i oppløsning,
        himmelen rulles sammen som en bokrull.
        Hele dens hær skal visne
        som løvet visner på vintreet,
        og frukten skrumper inn på fikentreet.
   
 5 Når mitt sverd har slokket
        sin tørst på himmelen,
        da farer det ned over Edom,
        det folk jeg har bannlyst og dømt.
   
 6 Herrens sverd blir fullt av blod,
        det blir mettet med fett,
        med blod av lam og bukker,
        med nyrefett av værer.
        For Herren har offerslakting i Bosra,
        en stor nedslakting i Edom.
   
 7 Sammen med folk skal villokser falle,
        unge stuter og sterke okser.
        Deres land skal drikke seg utørst av blod,
        deres jord skal gjødsles med fett.
   
 8 For det er en hevnens dag for Herren,
        et år med gjengjeld i striden for Sion.
   
 9 Edoms bekker skal forvandles til bek
        og moldjorden til svovel;
        ja, landet blir til brennende bek.
   
10 Verken dag eller natt skal det slokne,
        evig skal røken stige fra det.
        Fra slekt til slekt skal det ligge øde,
        aldri skal noen dra gjennom landet.
   
11 Pelikan og hegre tar det i eie,
        ugle og ravn skal bo i det.
        Herren skal strekke målesnor
        og lodd ut over landet,
        og det blir øde og tomt.
   
12 Det finnes ingen stormenn der,
        og ingen blir utropt til konge;
        det er ute med alle høvdingene.
   
13 I slottene vokser det tornekratt,
        i borgene nesle og tistel.
        Landet blir et hjem for sjakaler
        og tilholdssted for strutser.
   
14 Ville hunder og ørkendyr møtes,
        raggete troll roper til hverandre.
        Der slår Lilit seg også til ro
        og finner et hvilested.
   
15 Der bygger pilormen bol
        og legger sine egg;
        den ruger og klekker dem ut i skyggen.
        Der samles gribbene med hverandre.
   
16 Se etter i Herrens bok og les!
        Ikke ett av disse dyr skal mangle,
        ingen av dem skal savne de andre.
        Påbudet kommer fra Herrens munn,
        det er hans Ånd som samler dem.
   
17 Selv har han kastet lodd for dem;
        med målesnoren i sin hånd
        deler han landet mellom dem.
        De skal ta det i eie for alle tider
        og bo i det fra slekt til slekt.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.