Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Israels utløsning
43Og nå, så sier Herren,
        han som skapte deg, Jakob,
        og formet deg, Israel:
        Frykt ikke, jeg har løst deg ut;
        jeg har kalt deg ved navn, du er min.
   
 2 Går du gjennom vann, er jeg med deg,
        gjennom elver, skal de ikke rive deg bort.
        Går du gjennom ild, skal den ikke svi deg,
        og flammen skal ikke brenne deg.
   
 3 For jeg er Herren din Gud,
        Israels Hellige, din frelser.
        Jeg gir Egypt som løsepenge for deg,
        Nubia og Seba til vederlag for deg.
   
 4 Fordi du er dyrebar i mine øyne,
        aktet høyt og elsket av meg,
        gir jeg mennesker i ditt sted,
        folkeslag til vederlag for ditt liv.
   
 5 Vær ikke redd, for jeg er med deg!
        Jeg vil hente din ætt fra øst
        og samle dere fra vest.
   
 6 Til land i nord vil jeg si: «Gi dem fra deg!»
        og til land i sør: «Hold dem ikke tilbake!»
        Hent mine sønner langt bortefra,
        mine døtre fra jordens ende,
   
 7 alle som er kalt med mitt navn,
        alle dem jeg har skapt,
        ja, dannet og formet til min ære.

Herren alene er Gud og frelser
 8 Før fram dette folket som er blindt,
        enda det har øyne,
        disse som er døve,
        enda de har ører.
   
 9 La alle folkeslag komme sammen
        og folkene samle seg!
        Hvem av dem kan kunngjøre slikt
        og fortelle oss det som før har hendt?
        La dem føre fram vitner, så de kan få rett!
        La dem høre det og si: «Det er sant!»
   
10 Men dere er mine vitner, sier Herren,
        og min tjener som jeg har utvalgt,
        for at dere skal kjenne meg og tro på meg
        og innse at jeg er Gud.
        Før meg er ingen gud blitt til,
        og etter meg skal ingen komme.
   
11 Jeg, ja jeg alene, er Herren,
        foruten meg er det ingen frelser.
   
12 Det er jeg som har forutsagt dette,
        har brakt frelse og gjort det kjent,
        jeg og ingen fremmed gud hos dere.
        Dere er mine vitner, sier Herren.
        Jeg er Gud,
   
13 og det er jeg fra evighet av.
        Ingen kan rive noe ut av min hånd;
        det jeg gjør, kan ingen gjøre ugjort.

Babylons fall
14 Så sier Herren, Israels Hellige,
        han som løser dere ut:
        For deres skyld sender jeg bud til Babylon
        og bryter ned alle bommene;
        kaldeernes jubel blir til klageskrik.
   
15 Jeg er Herren, deres Hellige,
        Israels skaper, deres konge.

Se, jeg skaper noe nytt
16 Så sier Herren,
        han som gjorde vei gjennom sjøen,
        en sti igjennom det veldige vann,
   
17 som førte hester og vogner,
        hær og høvdinger uti.
        Der ble de liggende og reiste seg aldri,
        de sloknet som en veke.
   
18 Tenk ikke på det som hendte før,
        akt ikke på det som en gang var!
   
19 Nå skaper jeg noe nytt.
        Det spirer allerede fram.
        Merker dere det ikke?
        Ja, jeg legger vei i ødemarken
        og stier i ørkenen.
   
20 Markens dyr skal ære meg,
        både sjakaler og strutser.
        For jeg gir vann i ødemarken
        og lar elver renne i ørkenen,
        så mitt utvalgte folk kan få drikke.
   
21 Det folket jeg har dannet meg,
        skal forkynne min pris.
   
22 Men du har ikke påkalt meg, Jakob,
        du, Israel, har ikke strevd for meg.
   
23 Du brakte meg ikke brennofferlam
        og æret meg ikke med slaktoffer.
        Jeg plaget deg ikke med offergaver
        og trettet deg ikke med røkelse.
   
24 Du kjøpte ikke krydder til meg for sølv
        og mettet meg ikke med offerfett.
        Du plaget meg bare med dine synder,
        og trettet meg med dine ugjerninger.
   
25 Jeg, ja jeg, er den som utsletter
        dine misgjerninger for min skyld;
        dine synder kommer jeg ikke mer i hu.
   
26 Stevn meg, la oss sammen gå for retten!
        Legg saken fram, så du kan få rett!
   
27 Allerede din første far syndet,
        og dine talsmenn satte seg opp imot meg.
   
28 Så måtte jeg vanære de hellige høvdinger,
        jeg overgav Jakob til bann
        og Israel til spott og spe.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.