Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Herrens vingård
5Jeg vil synge en sang om min venn,
        min kjære venns sang om hans vingård.
        En vingård hadde min venn
        i en fruktbar bakke.
   
 2 Han grov den om og renset den for stein
        og plantet edle vintrær i den.
        Han bygde et vakttårn i hagen
        og hogg ut en vinpresse der.
        Nå ventet han å høste gode druer,
        men besk var frukten den bar.
   
 3 Og nå, Jerusalems borgere
        og dere menn i Juda:
        Døm i denne saken
        mellom meg og min vingård!
   
 4 Hva var det mer å gjøre med hagen
        som jeg ikke alt hadde gjort?
        Hvorfor bar den så besk en frukt,
        når jeg ventet meg gode druer?
   
 5 Nå skal jeg la dere få vite
        hva jeg vil gjøre med vingården min.
        Jeg tar bort gjerdet, så den beites av,
        jeg river ned muren, så den tråkkes ned.
   
 6 Slik vil jeg legge den øde.
        Den skal ikke skjæres og hakkes mer,
        men torn og tistel skal gro.
        Og jeg vil befale skyene
        at de ikke skal sende regn over den.
   
 7 For vingården til Herren, Allhærs Gud,
        det er Israels hus,
        og folket i Juda er hagen
        som var hans lyst og glede.
        Han ventet rett –
        men se, det ble blodig urett!
        Han ventet rettferd –
        men hør, det ble skrik!

Verop
 8 Ve dem som legger hus til hus
        og føyer åker til åker,
        til det ikke mer finnes plass igjen,
        så dere får sitte alene i landet!
   
 9 Fra Herren, Allhærs Gud,
        lyder det i mine ører:
        Sannelig, mange hus skal legges øde
        og store, fine gårder stå tomme.
   
10 For en vingård som kan pløyes på ti dager,
        gir bare en bat igjen,
        og en homer såkorn gir en efa.
   
11 Ve dem som står tidlig opp om morgenen
        og jager etter sterk drikk,
        som sitter lenge utover kvelden
        og blir hete av vin.
   
12 Når de holder fest, har de lyre og harpe,
        håndtrommer, fløyter – og vin.
        Men Herrens gjerning enser de ikke,
        de har ikke syn for hans henders verk.
   
13 Derfor skal mitt folk bli bortført
        før de vet av det.
        Stormennene skal forgå av hunger,
        og mengden skal pines av tørste.
   
14 Derfor åpner dødsriket sitt svelg
        og spiler opp gapet umåtelig;
        dit ned farer stormennene
        og den larmende, lystige flokk.
   
15 Da skal menneskene bøyes
        og hver mann ydmykes,
        de stolte må slå sine øyne ned.
   
16 Men Herren, Allhærs Gud,
        skal være høy når han holder dom.
        Den hellige Gud viser seg hellig ved rettferd.
   
17 Der skal lammene beite som i en utmark,
        gjøfe og geiter skal gå og gnage
        på de øde tomtene.
   
18 Ve dem som trekker skylden til seg
        med ondskaps sterke tau,
        og sleper på synd som med vognrep!
   
19 De sier: «Han må skynde seg og gjøre sitt verk,
        så fort at vi kan se det.
        La det skje,
        det som Israels Hellige har bestemt,
        la det komme, så vi får oppleve det!»
   
20 Ve dem som kaller det onde godt
        og det gode ondt,
        som gjør mørke til lys og lys til mørke,
        bittert til søtt og søtt til bittert!
   
21 Ve dem som er vise i egne øyne
        og kloke i egne tanker!
   
22 Ve dem som er helter – til å drikke vin,
        og djerve menn – til å blande rusdrikk,
   
23 som mot bestikkelser frikjenner den skyldige
        og ikke lar den uskyldige få sin rett!
   
24 Derfor, som ild fortærer halm
        og høy synker sammen i luen,
        skal deres rot råtne bort,
        deres blomst fyke opp som støv.
        For de har vraket lov og lære
        fra Herren, Allhærs Gud,
        og foraktet ordet fra Israels Hellige.

Herrens vrede og straff
25 Derfor flammer Herrens vrede mot hans folk.
        Han rekker ut hånden mot det
        og slår det så fjellene skjelver,
        og likene ligger som avfall i gaten.
        Hans harme har likevel ikke lagt seg,
        ennå er hans hånd rakt ut.
   
26 Han løfter et banner for et folk langt borte
        og plystrer det hit fra jordens ende.
        Og se, der kommer de fort og lett.
   
27 Ingen er trette, og ingen snubler,
        ingen blunder, og ingen sover.
        Beltet om livet løsner ikke,
        og ingen skorem slites av.
   
28 Pilene deres er kvasse,
        og alle buene er spent;
        hestenes hover er som flint
        og vognhjulene som en virvelvind.
   
29 De brøler som løvinner,
        brøler som unge løver.
        Knurrende griper de sitt bytte,
        og bærer det bort – det er ingen som redder.
   
30 Den dagen skal det bruse over folket,
        som når havet bruser.
        Ser en ut over jorden, er det trengsel og mørke.
        Lyset svinner under tunge skyer.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

30. mars 2023

Dagens bibelord

Johannes 18,12–14

Les i nettbibelen

12Vaktstyrken, kommandanten og jødenes vaktmenn grep nå Jesus, bandt ham 13og førte ham først til Annas. Han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest det året. 14Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var best om ett menneske døde for folket.

12Vaktstyrken, kommandanten og jødenes vaktmenn grep nå Jesus, bandt ham 13og førte ham først til Annas. Han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest det året. 14Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var best om ett menneske døde for folket.

Dagens bibelord

Johannes 18,12–14

Les i nettbibelen

12Vaktstyrken, kommandanten og vaktmennene til jødane greip no Jesus og batt han. 13Først førte dei han til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var øvsteprest det året. ... Vis hele teksten

12Vaktstyrken, kommandanten og vaktmennene til jødane greip no Jesus og batt han. 13Først førte dei han til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var øvsteprest det året. 14Det var Kaifas som hadde gjeve jødane det rådet at det var best om eitt menneske døydde for folket.

Dagens bibelord

Johannes 18,12–14

Les i nettbibelen

12Fávttat, sin oaivámuš ja olbmát geaid juvddálaččat ledje vuolggahan, dohppejedje dál Jesusa, čatne su 13ja dolvo su vuos Hannasa lusa. Son lei dan jagáš bajimusbáhpa Kaifasa vuohppa. ... Vis hele teksten

12Fávttat, sin oaivámuš ja olbmát geaid juvddálaččat ledje vuolggahan, dohppejedje dál Jesusa, čatne su 13ja dolvo su vuos Hannasa lusa. Son lei dan jagáš bajimusbáhpa Kaifasa vuohppa. 14Aiddo Kaifas lei addán juvddálaččaide neavvaga ahte livččii buoremus, jos okta olmmái jámášii oppa álbmoga ovddas.