Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Guds frelse skal vare evig
51Hør på meg,
        dere som jager etter rettferd,
        dere som søker Herren!
        Se på fjellet dere er hogd ut av,
        på steinbruddet dere er tatt fra.
   
 2 Se på Abraham, deres far,
        og på Sara, som fødte dere!
        Han var bare én da jeg kalte ham,
        men jeg velsignet ham
        og gav ham en tallrik ætt.
   
 3 Ja, Herren skal trøste Sion,
        trøste alle øde steder i landet.
        Han gjør ørkenen der lik Eden
        og ødemarken lik Herrens hage.
        Der skal være fryd og glede,
        takkesang og strengespill.
   
 4 Lytt til meg, mitt folk,
        vend øret til, du min folkeætt!
        For lov går ut fra meg,
        min rett blir til lys for folkene.
   
 5 Min rettferd nærmer seg,
        min frelse bryter fram,
        mine armer skal hjelpe folkene
        så de får sin rett.
        Fjerne kyster håper på meg,
        de venter på min sterke arm.
   
 6 Løft øynene mot himmelen,
        og se på jorden her nede!
        Himmelen skal forsvinne som røk,
        jorden skal slites ut som klær,
        og de som bor der, skal dø som mygg.
        Men min frelse skal vare evig,
        min rettferd skal aldri få ende.
   
 7 Hør på meg,
        dere som har kjennskap til rettferd,
        du folk som har min lov i hjertet!
        Vær ikke redd for menneskers hån,
        bli ikke skremt av deres spottende ord!
   
 8 De skal bli som møllspiste klær,
        lik ulltøy som er fortært av mott.
        Men min rettferd skal vare evig,
        min frelse fra slekt til slekt.

Gud skal hjelpe Sion som i gamle dager
 9 Våkn opp, du Herrens arm,
        våkn opp og kle deg i kraft!
        Våkn opp som i gamle dager,
        som i svunne tider!
        Var det ikke du som felte Rahab
        og gjennomboret draken?
   
10 Var det ikke du som tørrla sjøen,
        som tørket ut vannet i det store dyp
        og gjorde sjøbunnen til en vei,
        så de utfridde kunne gå over?
   
11 Nå skal de vende tilbake,
        de som Herren fridde ut.
        De kommer til Sion med jubel,
        med evig glede om sin panne.
        Fryd og glede skal nå dem igjen,
        sorg og sukk skal flykte.
   
12 Jeg er den som trøster dere.
        Hvem er da du som frykter
        mennesker som må dø,
        menneskebarn som visner lik gress?
   
13 Hvorfor glemmer du Herren, din skaper,
        han som spente ut himmelen
        og la jordens grunnvoll?
        Hvorfor skjelver du stadig, dagen lang,
        for undertrykkerens raseri
        når han sikter på å ødelegge deg?
        Hvor blir det vel av hans raseri?
   
14 Snart skal den lenkebundne slippe fri;
        han skal ikke dø og gå i graven,
        og ikke skal han mangle brød.
   
15 Jeg er Herren din Gud
        som setter havet i opprør, så bølgene bruser,
        Herren, Allhærs Gud, er hans navn.
   
16 Jeg har lagt mine ord i din munn
        og skjult deg i skyggen av min hånd.
        Jeg som spente ut himmelen
        og la jordens grunnvoll,
        sier til Sion: «Du er mitt folk.»

Våkn opp, Jerusalem!
17 Våkn opp, våkn opp og reis deg,
        Jerusalem, du som måtte drikke
        vredens beger fra Herrens hånd
        og tømme helt til bunns
        den skålen som gjorde deg ør!
   
18 Av alle sønnene hun fikk,
        var det ingen som ville leie henne.
        Av alle de barna hun fostret,
        var det ikke én som tok henne i hånden.
   
19 Ulykker rammet deg dobbelt opp
        – hvem syntes synd på deg? –
        herjing og ødeleggelse, sult og sverd
        – hvem var det som trøstet deg?
   
20 Maktesløse lå dine sønner
        på alle gatehjørner,
        som antilopen i garnet,
        rammet av Herrens brennende vrede,
        av trusselen fra din Gud.
   
21 Så hør nå dette, du stakkar,
        du som er drukken, men ikke av vin!
   
22 Så sier Herren, din Herre og Gud,
        som strider for sitt folk:
        Se, nå tar jeg ut av din hånd
        den skålen som gjorde deg ør;
        aldri mer skal du drikke
        av min brennende vredes beger.
   
23 Jeg rekker det til dem som plaget deg,
        til dem som sa: «Legg deg ned,
        så vi kan gå over deg!»
        Du måtte gjøre din rygg lik flat mark,
        lik en vei som de drog fram på.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.