Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Jesaja
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Israel er et troløst folk 57De rettferdige går til grunne, men ingen bryr seg om det. Fromme menn blir revet bort uten at noen enser det. Ja, av ondskap blir de revet bort, de rettferdige 2 som vandret i fred. Nå hviler de i sine graver, de som gikk den rette vei. 3 Men kom hit, dere sønner av trollkvinner, avkom av ekteskapsbrytere og skjøger! 4 Hvem er det dere driver gjøn med? Hvem er det dere geiper til og rekker tunge mot? Er ikke dere syndens barn og selve løgnens avkom? 5 Dere brenner av lyst mellom eiketrærne og under hvert frodig tre, dere slakter barn i dalene, nede i dype fjellkløfter. 6 De glatte steinene nede i dalen er den lodd du har valgt. Du øser ut drikkoffer for dem og bærer fram offergaver. Skulle jeg finne meg i det? 7 På et fjell som rager høyt opp, gjorde du i stand ditt leie. Dit steg du også opp og bar fram slaktoffer. 8 Bak dør og dørkarm satte du ditt tegn. Du gikk bort fra meg og redde ditt leie, du la deg på det og gjorde plass. Så tinget du med noen av dem som du elsker å ligge med, og du så dem nakne. 9 Du drog til Melek med olje og ødslet med din salve. Du sendte dine budbærere langt av sted, lot dem fare helt ned i dødsriket. 10 Du ble nok trett av å fare omkring, men sa ikke: «Det er nytteløst.» Du samlet nye krefter, derfor gav du ikke opp. 11 Hvem var du så redd og engstelig for, siden du fór med løgn? Du tenkte ikke lenger på meg og brydde deg ikke om meg. Fordi jeg tidde i lange tider, fryktet du meg ikke. 12 Jeg vil fortelle om din rettferd og om dine gjerninger; de vil ikke gagne deg. 13 Når du skriker, så la dine avguder berge deg! En storm skal løfte dem alle opp, og vinden skal føre dem bort. Men de som tar sin tilflukt til meg, de skal arve landet og ta mitt hellige fjell i eie. Han vekker de ydmykes sinn til liv 14 Det lød et ord: Bygg, ja, bygg og rydd en vei! Ta snublesteinene bort fra veien for mitt folk! 15 Så sier han som er høyt opphøyet, som troner evig og heter Den Hellige: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil vekke de nedbøydes ånd til liv og gjøre de knustes hjerter levende. 16 For jeg vil ikke evig føre klagemål og ikke alltid være harm. Ellers ville deres ånd miste sin kraft for mitt åsyn, deres livsånde som jeg har skapt. 17 Fordi Israel hadde slikt syndig begjær, ble jeg harm og slo dem; så skjulte jeg meg i min vrede. Men de vendte seg bort og gikk på den vei de selv ville. 18 Jeg så hvordan de gikk fram, men nå vil jeg lege og lede dem og trøste dem fullt og helt. Og dem som sørget over dem, 19 vil jeg gi lovsang på leppen. Så gir jeg fred til den som er nær, og fred til den som er langt borte. Jeg vil lege dem, sier Herren. 20 Men de gudløse ligner det opprørte hav, som aldri kan falle til ro, og bølgene rører opp mudder og gjørme. 21 De gudløse har ingen fred, sier Herren. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
09. februar 2023
28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten
28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.
28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten
28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.
28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten
28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.