Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Synd og frelse
59Se, Herrens hånd er ikke så kort
        at han ikke kan frelse,
        og hans øre er ikke døvt
        så han ikke kan høre.
   
 2 Nei, det er deres misgjerninger
        som skiller mellom dere og deres Gud.
        Deres synder skjuler hans ansikt,
        så han ikke hører dere.
   
 3 Hendene deres er tilsølt med blod
        og fingrene flekket med skyld,
        leppene taler løgn,
        og tungen mumler svikefulle ord.
   
 4 Ingen stevner en annen med rette,
        og ingen fører sak på ærlig vis.
        De stoler på tomhet og taler løgn,
        de unnfanger urett og føder ondskap.
   
 5 De klekker ut orme-egg
        og vever spindelvev.
        Den som eter av eggene, må dø;
        knuser du et, kommer det fram en orm.
   
 6 Det de vever, duger ikke til klær,
        ingen kan kle seg med det de lager.
        Det de gjør, er ondskaps gjerning,
        fra deres hender kommer voldsverk.
   
 7 De er raske på foten til det som er ondt,
        og snare til å utøse uskyldig blod.
        De tenker bare onde tanker,
        der de ferdes, er herjing og ødeleggelse.
   
 8 De kjenner ikke fredens vei,
        det fins ingen rett i deres spor.
        De går krokveier,
        og den som ferdes der,
        kjenner ikke fred.
   
 9 Derfor er retten langt borte fra oss,
        rettferdigheten når oss ikke.
        Vi venter på lys, men se, det er mørkt,
        på lysning, men vi går i stummende mørke.
   
10 Vi famler langs veggen som blinde,
        vi famler som folk uten øyne.
        Vi snubler ved høylys dag
        som om det var i skumringen,
        i vår beste alder er vi som døde.
   
11 Vi brummer alle som bjørner,
        vi klynker og klager som duer.
        Vi venter på rettferd, men den kommer ikke,
        på frelse, men den er langt borte fra oss.
   
12 Du ser at våre synder er mange,
        våre overtredelser vitner imot oss.
        Ja, våre synder vet vi om,
        våre misgjerninger kjenner vi:
   
13 Vi har gjort opprør mot Herren,
        har fornektet ham
        og vendt oss bort fra vår Gud.
        Vi har talt om vold og frafall,
        og mumlet svikefulle ord
        som var avlet i hjertet.
   
14 Derfor er retten drevet tilbake,
        rettferdigheten står langt borte.
        På torget er sannheten falt,
        og det som er rett, kommer ingen vei.
   
15 Troskapen er blitt borte,
        og den som holder seg fra ondskap, blir plyndret.
        Herren så – og det var ondt i hans øyne –
        at det ikke var retten som rådde.
   
16 Han så at ikke én trådte fram,
        og undret seg over
        at ingen førte hans sak.
        Da var det hans egen arm som hjalp ham,
        hans egen rettferd som støttet ham.
   
17 Han tok rettferd på seg som brynje
        og satte frelsens hjelm på sitt hode.
        Så kledde han seg i hevnens drakt
        og hyllet seg i
        brennende iver som en kappe.
   
18 Han gjengjelder folk etter det de har gjort,
        med harme mot uvenner, hevn over fiender,
        selv mot fjerne kyster gjør han gjengjeld.
   
19 De skal frykte
        Herrens navn i vest
        og hans herlighet i øst.
        For den kommer lik en veldig flom
        som drives fram av Herrens storm.
   
20 Han kommer til Sion som forløser,
        til alle dem av Jakobs ætt
        som vender om fra synd,
        lyder ordet fra Herren.

   
21 Dette er den pakt som jeg vil slutte med dem, sier Herren: Min Ånd er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal aldri, fra nå og til evig tid, vike fra din munn og ikke fra dine barns eller barnebarns munn, sier Herren.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.