Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Herren straffer og viser nåde
65Jeg hadde svar til dem som ikke spurte,
          jeg var å finne for dem som ikke søkte meg.
          Jeg sa: «Her er jeg! Her er jeg!»
          til et folkeslag som ikke kalte på mitt navn.
          
   
 2 Hele dagen rakte jeg hendene ut
          til et trassig folk
          som gikk fram etter sine egne tanker
          på veier som ikke var gode.
          
   
 3 Alltid gjør folket meg rasende
          like opp i ansiktet.
          De ofrer slaktoffer i hagene
          og brenner røykoffer på teglstein.
          
   
 4 De holder til i gravene
          og overnatter på skjulte steder.
          De spiser svinekjøtt
          og koker suppe på urent offerkjøtt.
          
   
 5 De sier: «Hold deg unna,
          kom ikke nær meg,
          for jeg er hellig for deg!»
          Slike er røyk i nesen på meg,
          en ild som brenner hele dagen.
          
   
 6 Se, det er skrevet opp foran meg.
          Jeg vil ikke tie før jeg har gjort gjengjeld.
          Jeg skal gjengjelde dem rett i fanget,
          
   
 7 både for deres egne og for fedrenes synder, sier Herren.
          De brente røykoffer på fjellene og vanæret meg på haugene.
          Jeg skal måle opp det de før har gjort,
          og sende det rett i fanget på dem.
          
   
 8 Så sier Herren:
          Så lenge det finnes saft i druene,
          heter det: «Ødelegg dem ikke,
          for det er velsignelse i dem.»
          Slik skal jeg gjøre for mine tjeneres skyld,
          jeg skal ikke ødelegge alt.
          
   
 9 Jeg lar en ætt gå ut fra Jakob,
          fra Juda en som skal arve mine fjell.
          Mine utvalgte skal ta landet i eie,
          og mine tjenere skal bo der.
          
   
10 Da skal Saron bli et sted der småfe beiter
          og Akor-dalen et sted der storfe hviler,
          for mitt folk som søker meg.
          
   
11 Men dere som har forlatt Herren
          og glemt mitt hellige fjell,
          som dekker bord for Gad
          og skjenker krydret vin for Meni,
          
   
12 dere overgir jeg til sverdet,
          alle skal dere bøye kne for å bli slaktet.
          For jeg ropte, men dere svarte ikke,
          jeg talte, men dere hørte ikke.
          Dere gjorde det som var ondt i mine øyne,
          og valgte det jeg ikke ville.
          
   
13 Derfor sier Herren Gud:
          Se, mine tjenere skal spise,
          men dere skal sulte.
          Se, mine tjenere skal drikke,
          men dere skal tørste.
          Se, mine tjenere skal glede seg,
          men dere skal skamme dere.
          
   
14 Se, mine tjenere skal juble av hjertens lyst,
          men dere skal skrike av hjertesorg
          og klage av en sønderbrutt ånd.
          
   
15 Det navnet dere etterlater dere,
          skal mine utvalgte bruke som forbannelse:
          «Måtte Herren Gud la deg dø!»
          Men tjenerne sine skal han kalle
          med et annet navn.
          
   
16 Den som velsigner seg i landet,
          skal velsigne seg ved den trofaste Gud,
          og den som sverger i landet,
          skal sverge ved den trofaste Gud.
          For nå er de første trengslene glemt,
          ja, de er skjult for mine øyne.

Det nye Jerusalem
    17 Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord.
          Ingen skal minnes de første ting,
          ingen skal tenke på dem.
          
   
18 Gled og fryd dere til evig tid
          over det som jeg skaper!
          For se, jeg skaper Jerusalem om til fryd
          og folket der til glede.
          
   
19 Jeg vil fryde meg over Jerusalem
          og glede meg over mitt folk.
          Aldri mer skal det høres
          gråt eller klageskrik i byen.
          
   
20 Der skal det ikke lenger finnes spedbarn
          som bare blir noen dager gamle,
          eller gamle som ikke når sine dagers fulle mål.
          Ung er den som dør hundre år gammel,
          den som ikke blir hundre, må være forbannet.
          
   
21 De skal bygge hus og selv bo i dem,
          plante vinmarker og selv spise frukten.
          
   
22 De skal ikke bygge så andre får bo
          og ikke plante så andre får spise.
          Så gamle som trærne
          skal folket mitt bli,
          mine utvalgte skal selv få slite ut
          det de har laget med egne hender.
          
   
23 De skal ikke streve til ingen nytte
          og ikke føde til brå død.
          For de er en ætt velsignet av Herren,
          de skal ha etterkommere hos seg.
          
   
24 Før de roper, skal jeg svare,
          mens de ennå taler, vil jeg høre.
          
   
25 Ulven og lammet skal beite sammen,
          løven skal ete halm som oksen,
          men slangen skal ha støv til mat.
          Det finnes ikke ondskap eller ødeleggelse
          på hele mitt hellige fjell, sier Herren.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

30. januar 2023

Dagens bibelord

Romerne 9,20–24

Les i nettbibelen

20Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik?» 21Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk? ... Vis hele teksten

20Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik?» 21Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk? 22Og enda Gud ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har han tålmodig båret over med de krukkene som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne. 23Han gjorde det for å gjøre kjent hvor rik hans herlighet er for dem som han ville vise godhet, og som var gjort ferdige for herligheten. 24Også oss har han kalt til å være slike krukker, ikke bare blant jødene, men også blant hedningene.

Dagens bibelord

Romarane 9,20–24

Les i nettbibelen

20Men kven er du, menneske, som tek til motmæle mot Gud? Kan verket seia til handverkaren: «Kvifor laga du meg slik?» 21Eller har ikkje pottemakaren makt over leira, så han av same leirklumpen kan laga ei krukke til fint bruk og ei anna til simplare bruk? ... Vis hele teksten

20Men kven er du, menneske, som tek til motmæle mot Gud? Kan verket seia til handverkaren: «Kvifor laga du meg slik?» 21Eller har ikkje pottemakaren makt over leira, så han av same leirklumpen kan laga ei krukke til fint bruk og ei anna til simplare bruk? 22Og endå Gud ville visa sin vreide og kunngjera si makt, har han med stort tolmod bore over med dei krukkene som var under vreiden og laga for å gå til grunne. 23Han gjorde det for å kunngjera kor rik hans herlegdom er for dei som han ville visa miskunn, dei som han på førehand hadde gjort ferdige til herlegdom. 24Oss òg har han kalla til å vera slike krukker, ikkje berre mellom jødane, men mellom heidningane òg.

Dagens bibelord

Romarane 9,20–24

Les i nettbibelen

20Gii don leat, olmmošriehpu, gii nágget Ipmiliin? Sáhttágo dat mii lea ráhkaduvvon, dadjat ráhkadeaddjái: “Manne don dahket mu dákkárin?” ... Vis hele teksten

20Gii don leat, olmmošriehpu, gii nágget Ipmiliin? Sáhttágo dat mii lea ráhkaduvvon, dadjat ráhkadeaddjái: “Manne don dahket mu dákkárin?” 21Iigo láirálihttedahkki sáhte hábmet láirrá nugo ieš dáhttu, nu ahte son seammá láirrás ráhkada guokte lihti, nuppi divrras ja nuppi hálbbes lihti? 22Nu maiddái Ipmil lea dahkan, vai beassá čájehit iežas moari ja fámu. Stuorra gierdavašvuođastis son gal sesttii vel daid moari lihtiidge mat ledje ráhkaduvvon duššadeami várás. 23Son divttii iežas nohkameahttun hearvásvuođa boahtit oidnosii dain lihtiin maidda son čájeha váibmoláđisvuođa ja maid son lea gárvvistan hearvásvuhtii. 24Dákkár lihttin son lea rávkan maiddái min, leažžat dal juvddálaččat dahje báhkinat.