Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Herren straffer og viser nåde
65Jeg hadde svar for dem som ikke spurte,
        jeg var å finne for dem som ikke søkte meg.
        Til et folk som ikke påkalte meg,
        sa jeg: «Her er jeg! Her er jeg!»
   
 2 Hele dagen rakte jeg hendene ut
        til et trassig folk,
        som vandret på onde veier
        og fulgte sine egne tanker.
   
 3 Folket egger meg stadig til harme
        like opp i ansiktet på meg.
        De bærer fram slaktoffer i hagene,
        og tenner offerild på teglstein.
   
 4 De holder til i gravene
        og tilbringer natten i huler.
        De spiser svinekjøtt,
        har urent sodd i skålene sine
   
 5 og sier: «Hold deg unna,
        rør meg ikke, jeg er hellig for deg!»
        Dette får min vrede til å ryke,
        den flammer som ild hele dagen.
   
 6 Se, hos meg er det skrevet opp:
        Jeg vil ikke tie før jeg har gjort gjengjeld.
        Jeg vil gi dem igjen midt opp i fanget,
   
 7 både for deres og fedrenes synder, sier Herren.
        De tente offerild på fjellene og vanæret meg på haugene.
        Så måler jeg opp i fanget på dem
        lønnen for det de før har gjort.
   
 8 Så sier Herren:
        Når det finnes saft i druene,
        sier en: «Ødelegg dem ikke,
        for det er velsignelse i dem.»
        Likedan gjør jeg med mine tjenere;
        jeg vil ikke ødelegge dem alle.
   
 9 Av Jakob lar jeg en ætt gå fram,
        av Juda en arving til mine fjell.
        Mine utvalgte skal ta landet i eie,
        og der skal mine tjenere bo.
   
10 Saron skal bli til beite for sauer
        og Akor-dalen til hvileplass for storfe,
        for dem av mitt folk som søker meg.
   
11 Men dere som har gått bort fra Herren
        og glemt mitt hellige fjell,
        som dekker offerbord for Gad
        og skjenker krydret vin for Meni,
   
12 jeg overgir dere til sverdet,
        alle må dere bøye kne for å slaktes.
        For dere svarte ikke når jeg ropte,
        og hørte ikke når jeg talte,
        men gjorde det som var ondt i mine øyne,
        og valgte det som mishaget meg.
   
13 Derfor, så sier Herren vår Gud:
        Se, mine tjenere skal spise,
        men dere skal sulte,
        mine tjenere skal drikke,
        men dere skal tørste.
        Se, mine tjenere skal glede seg,
        men dere skal skamme dere,
   
14 mine tjenere skal juble av hjertens lyst,
        men dere skal skrike av hjertesorg
        og jamre i fortvilelse.
   
15 Det navn dere etterlater dere,
        skal mine utvalgte bruke
        som et forbannelsesord:
        «Måtte Herren vår Gud la deg dø som dem!»
        Men mine tjenere skal nevnes
        med et annet navn.
   
16 Den som søker velsignelse her i landet,
        skal velsigne seg ved den trofaste Gud,
        og den som avlegger ed her i landet,
        skal sverge ved den trofaste Gud.
        For nå er fortidens trengsler glemt,
        ja, skjult for mine øyne.

Det nye Jerusalem
17 Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord.
        Ingen skal minnes det som var,
        ingen skal tenke på det mer.
   
18 Ja, gled og fryd dere til evig tid
        over det som jeg skaper!
        For jeg skaper Jerusalem om til en jublende by,
        og de som bor der, vil jeg gjøre
        til et lykkelig folk.
   
19 Jeg vil fryde meg over Jerusalem
        og glede meg over mitt folk.
        Aldri mer skal det høres
        gråt eller klageskrik i byen.
   
20 Der skal det ikke lenger finnes barn
        som lever bare noen dager,
        eller gamle som ikke når sine dagers fulle mål.
        Ung er den som dør hundre år gammel,
        den som ikke blir hundre, må være forbannet.
   
21 De skal bygge hus som de selv får bo i,
        plante vingårder og spise frukten selv.
   
22 De skal ikke bygge så andre får bo,
        og ikke plante så andre får spise.
        De som hører til mitt folk,
        skal bli like gamle som trærne;
        de som jeg har utvalgt,
        skal få nyte frukten av sitt arbeid.
   
23 De skal ikke streve til ingen nytte
        og ikke føde barn som brått må dø.
        For de er en ætt, velsignet av Herren,
        de får ha sine etterkommere hos seg.
   
24 Før de roper, skal jeg svare,
        ennå mens de taler, vil jeg høre.
   
25 Ulven og lammet skal beite sammen,
        løven skal ete halm som oksen,
        men slangen skal ha mold til mat.
        Ingen skal skade eller ødelegge noe
        på hele mitt hellige fjell, sier Herren.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.