Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Jesaja
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66| Neste kapittel > |
| 1Dette er de syner som Jesaja, sønn av Amos, fikk om Juda og Jerusalem i den tiden da Ussia, Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda. Klage over Israels frafall 2 Hør, du himmel, og lytt, du jord! For Herren taler: Barn har jeg fostret og oppdratt, men de har satt seg opp mot meg. 3 En okse kjenner sin eier, et esel sin herres krybbe; men Israel kjenner ingen ting, mitt folk er uten forstand. Ve det syndige folk! 4 Ve det syndige folk, et folk som er tynget av skyld, ætlinger av ugjerningsmenn, sønner som bare gjør ondt. De har gått bort fra Herren, har foraktet Israels Hellige og vendt ham ryggen. 5 Hvorfor vil dere ha flere slag siden dere stadig faller fra? Hvert hode er sykt og hvert hjerte svakt. 6 Fra fot til hode er ingen ting helt, bare flenger og skrammer og åpne sår. De er ikke renset og forbundet og ikke bløtt opp med olje. 7 Landet er blitt uhyggelig øde, byene er brent, fremmede eter opp jorden like for øynene på dere. Den ligger der som en ørken, som når fremmede har herjet. 8 Bare Sions datter er igjen, som en løvhytte i en vingård, som et vaktskur på en agurkmark, som en kringsatt by. 9 Hadde ikke Herren, Allhærs Gud, latt noen av oss slippe unna, da var vi som Sodoma, da lignet vi Gomorra. Ikke gagnløse offer, men lydighet 10 Lytt til Herrens ord, dere Sodoma-høvdinger! Hør på vår Guds lov, du Gomorra-folk! 11 Hva skal jeg med alle slaktofrene som dere bærer fram? sier Herren. Jeg er mett av brennofferværer og av fett fra gjøkalver. Blodet av okser og lam og bukker bryr jeg meg ikke om. 12 Når dere kommer fram for mitt åsyn, hvem krever da av dere at dere tråkker ned mine tempelgårder? 13 Kom ikke mer med gagnløse gaver! Offerrøken har jeg avsky for. Nymåne og sabbat, lysing til stevner – jeg tåler ikke ondskap og høytid sammen. 14 Jeg hater nymånedagene og festene dere feirer. De er blitt en byrde for meg, og den er jeg trett av å bære. 15 Når dere brer hendene ut, skjuler jeg øynene for dere; hvor mye dere enn ber, hører jeg dere ikke. Hendene deres er fulle av blod. 16 Vask dere, gjør dere rene! Få de onde gjerningene bort fra mine øyne! Hold opp med å gjøre ondt, 17 lær å gjøre det gode! Legg vinn på det som rett er, før voldsmannen på den rette vei, hjelp den farløse til hans rett og ta dere av enkers sak! Guds tilbud om nåde 18 Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull. 19 Dersom dere adlyder villig, skal dere få nyte landets goder; 20 men er dere uvillige og trassige, skal dere fortæres av sverd. Dette er ordet fra Herrens munn. Jerusalem skal dømmes og lutres 21 Å, at den trofaste byen skulle bli en skjøge! Den var full av rett, og rettferd bodde der, men nå – bare mordere! 22 Ditt sølv er blitt til slagg, din vin er blandet med vann. 23 Dine førere er opprørere, de holder lag med tyver. Alle elsker bestikkelser og jager etter gaver. De hjelper ikke farløse til deres rett og tar seg ikke av enkers sak. 24 Derfor sier Herren, Allhærs Gud, Israels Veldige: Ve, jeg vil la harmen gå ut over mine motstandere og hevne meg på mine fiender! 25 Jeg vil vende min hånd imot deg, rense ut ditt slagg som med lut og skille ut alt ditt bly. 26 Så vil jeg gi deg dommere igjen som dem du hadde før, og rådgivere som i den første tid. Siden skal du kalles Rettferdsby og Troskapsstad. 27 Ved rett skal Sion bli forløst, ved rettferd de som vender om. 28 Men brottsmenn og syndere skal knuses, de som svikter Herren, skal gå til grunne. 29 Ja, dere får skam av eikene som er deres lyst og glede, og vanære av de hellige lunder som dere så gjerne vil ha. 30 Dere skal bli som en eik med vissent løv, som en hage uten vann. 31 Den sterke skal bli til stry, hans verk skal bli en gnist, og begge skal brenne opp uten at noen slokker. |
| Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
28. mai 2023
19Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» ... Vis hele teksten
19Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 20Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. 21Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» 22Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. 23Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»
19Det var om kvelden same dagen, den første dagen i veka. Læresveinane var samla og hadde stengt dørene, for dei var redde jødane. Då kom Jesus; han stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk!» ... Vis hele teksten
19Det var om kvelden same dagen, den første dagen i veka. Læresveinane var samla og hadde stengt dørene, for dei var redde jødane. Då kom Jesus; han stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk!» 20Då han hadde sagt det, viste han dei hendene sine og sida si. Læresveinane vart glade då dei såg Herren. 21Igjen sa han til dei: «Fred vere med dykk! Som Far har sendt meg, sender eg dykk.» 22Med desse orda anda han på dei og sa: «Ta imot Den heilage ande! 23Tilgjev de nokon syndene deira, er dei tilgjevne. Held de syndene fast for nokon, er dei fasthaldne.»
19Seammá beaivvi, vahku vuosttaš beaivvi, máhttájeaddjit ledje eahkedis čoahkis lohkkaduvvon uvssaid duohken, danin go sii balle juvddálaččain. Fáhkkestaga Jesus čuoččui sin gaskkas ja celkkii: “Ráfi didjiide!” ... Vis hele teksten
19Seammá beaivvi, vahku vuosttaš beaivvi, máhttájeaddjit ledje eahkedis čoahkis lohkkaduvvon uvssaid duohken, danin go sii balle juvddálaččain. Fáhkkestaga Jesus čuoččui sin gaskkas ja celkkii: “Ráfi didjiide!” 20Go son lei cealkán dan, de son čájehii sidjiide iežas gieđaid ja erttega. Máhttájeaddjit illosedje go oidne Hearrá. 21Ohpit Jesus celkkii sidjiide: “Ráfi didjiide! Nugo Áhčči lea vuolggahan mu, nu munge vuolggahan din.” 22Go son lei cealkán dan, de son vuoiŋŋai sin guvlui ja celkkii: “Váldet Bassi Vuoiŋŋa. 23Gean suttuid dii addibehtet ándagassii, dasa dat leat ándagassii addojuvvon. Geas dii biehttalehpet ándagassii addojumi, dat ii oaččo suttuidis ándagassii.”