Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Neste kapittel >
1Dette er de syner som Jesaja, sønn av Amos, fikk om Juda og Jerusalem i den tiden da Ussia, Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda.
   

Klage over Israels frafall
 2 Hør, du himmel, og lytt, du jord!
        For Herren taler:
        Barn har jeg fostret og oppdratt,
        men de har satt seg opp mot meg.
   
 3 En okse kjenner sin eier,
        et esel sin herres krybbe;
        men Israel kjenner ingen ting,
        mitt folk er uten forstand.

Ve det syndige folk!
 4 Ve det syndige folk,
        et folk som er tynget av skyld,
        ætlinger av ugjerningsmenn,
        sønner som bare gjør ondt.
        De har gått bort fra Herren,
        har foraktet Israels Hellige
        og vendt ham ryggen.
   
 5 Hvorfor vil dere ha flere slag
        siden dere stadig faller fra?
        Hvert hode er sykt og hvert hjerte svakt.
   
 6 Fra fot til hode er ingen ting helt,
        bare flenger og skrammer og åpne sår.
        De er ikke renset og forbundet
        og ikke bløtt opp med olje.
   
 7 Landet er blitt uhyggelig øde,
        byene er brent,
        fremmede eter opp jorden
        like for øynene på dere.
        Den ligger der som en ørken,
        som når fremmede har herjet.
   
 8 Bare Sions datter er igjen,
        som en løvhytte i en vingård,
        som et vaktskur på en agurkmark,
        som en kringsatt by.
   
 9 Hadde ikke Herren, Allhærs Gud,
        latt noen av oss slippe unna,
        da var vi som Sodoma,
        da lignet vi Gomorra.

Ikke gagnløse offer, men lydighet
10 Lytt til Herrens ord,
        dere Sodoma-høvdinger!
        Hør på vår Guds lov,
        du Gomorra-folk!
   
11 Hva skal jeg med alle slaktofrene
        som dere bærer fram? sier Herren.
        Jeg er mett av brennofferværer
        og av fett fra gjøkalver.
        Blodet av okser og lam og bukker
        bryr jeg meg ikke om.
   
12 Når dere kommer fram for mitt åsyn,
        hvem krever da av dere
        at dere tråkker ned mine tempelgårder?
   
13 Kom ikke mer med gagnløse gaver!
        Offerrøken har jeg avsky for.
        Nymåne og sabbat, lysing til stevner –
        jeg tåler ikke ondskap og høytid sammen.
   
14 Jeg hater nymånedagene
        og festene dere feirer.
        De er blitt en byrde for meg,
        og den er jeg trett av å bære.
   
15 Når dere brer hendene ut,
        skjuler jeg øynene for dere;
        hvor mye dere enn ber,
        hører jeg dere ikke.
        Hendene deres er fulle av blod.
   
16 Vask dere, gjør dere rene!
        Få de onde gjerningene
        bort fra mine øyne!
        Hold opp med å gjøre ondt,
   
17 lær å gjøre det gode!
        Legg vinn på det som rett er,
        før voldsmannen på den rette vei,
        hjelp den farløse til hans rett
        og ta dere av enkers sak!

Guds tilbud om nåde
18 Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren.
        Om deres synder er som purpur,
        skal de bli hvite som snø;
        om de er røde som skarlagen,
        skal de bli hvite som ull.
   
19 Dersom dere adlyder villig,
        skal dere få nyte landets goder;
   
20 men er dere uvillige og trassige,
        skal dere fortæres av sverd.
        Dette er ordet fra Herrens munn.

Jerusalem skal dømmes og lutres
21 Å, at den trofaste byen
        skulle bli en skjøge!
        Den var full av rett,
        og rettferd bodde der,
        men nå – bare mordere!
   
22 Ditt sølv er blitt til slagg,
        din vin er blandet med vann.
   
23 Dine førere er opprørere,
        de holder lag med tyver.
        Alle elsker bestikkelser
        og jager etter gaver.
        De hjelper ikke farløse til deres rett
        og tar seg ikke av enkers sak.
   
24 Derfor sier Herren, Allhærs Gud,
        Israels Veldige:
        Ve, jeg vil la harmen
        gå ut over mine motstandere
        og hevne meg på mine fiender!
   
25 Jeg vil vende min hånd imot deg,
        rense ut ditt slagg som med lut
        og skille ut alt ditt bly.
   
26 Så vil jeg gi deg dommere igjen
        som dem du hadde før,
        og rådgivere som i den første tid.
        Siden skal du kalles
        Rettferdsby og Troskapsstad.
   
27 Ved rett skal Sion bli forløst,
        ved rettferd de som vender om.
   
28 Men brottsmenn og syndere skal knuses,
        de som svikter Herren, skal gå til grunne.
   
29 Ja, dere får skam av eikene
        som er deres lyst og glede,
        og vanære av de hellige lunder
        som dere så gjerne vil ha.
   
30 Dere skal bli som en eik med vissent løv,
        som en hage uten vann.
   
31 Den sterke skal bli til stry,
        hans verk skal bli en gnist,
        og begge skal brenne opp
        uten at noen slokker.
Neste kapittel >

29. november 2022

Dagens bibelord

Åpenbaringen 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» 5Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»

Dagens bibelord

Openberringa 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. 3Og eg høyrde frå trona ei høg røyst som sa: «Sjå, Guds bustad er hos menneska. Han skal bu hos dei, og dei skal vera hans folk, og Gud sjølv skal vera hos dei. Han skal vera deira Gud. 4Han skal tørka kvar tåre frå auga deira, og døden skal ikkje vera meir, og ikkje sorg og ikkje skrik og ikkje pine. For det som ein gong var, er borte.» 5Han som sit på trona, sa: «Sjå, eg gjer alle ting nye!» Og han sa: «Skriv det opp! For desse orda er pålitelege og sanne.»

Dagens bibelord

Johannes' openberring 21,1–5

Les i nettbibelen

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. ... Vis hele teksten

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. 3Ja mun gullen truvnnus alla jiena mii celkkii: “Geahča, Ipmila goahti olbmuid gaskkas! Son ássá sin gaskkas, ja sii šaddet su álbmogin. Ipmil ieš lea sin luhtte. 4Son sihkku sin čalmmiin juohke gatnjala. Jápmin ii leat šat, ii moraš, bárgun iige váivi. Buot mii lei ovdal, lea jávkan.” 5Son gii čohkká truvnnus, celkkii: “Geahča, mun dagan buot ođasin.” Son celkkii: “Čále, dát leat luohtehahtti ja duohta sánit.”