1 Da presten Pasjkur, Immers sønn, som var øverste tilsynsmann i Herrens hus, hørte at Jeremia uttalte denne profetien, 2 lot han profeten Jeremia piske og satte ham i blokken ved den øvre Benjamin-porten, som fører inn til Herrens hus.
3 Dagen etter slapp Pasjkur Jeremia løs fra blokken. Da sa Jeremia til ham: Herren kaller deg ikke lenger Pasjkur, men «Redsel rundt omkring». 4 For så sier Herren: Jeg gjør deg til en redsel for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for sine fienders sverd, mens du ser på. Hele Juda vil jeg overgi i babylonerkongens hånd. Han skal føre dem bort til Babylonia og hogge dem ned med sverd. 5 Alt de eier i denne byen, all frukten av deres strev, alle byens kostbarheter og alle Juda-kongenes skatter overgir jeg i fiendenes hånd. De skal røve dem, ta dem med seg og føre dem til Babylonia. 6 Og du, Pasjkur, og alle som bor i ditt hus, skal gå i fangenskap og komme til Babylonia. Der skal du dø, og der skal du finne din grav, både du og alle vennene dine, som du har spådd løgn for.
Profeten kan ikke svikte kallet
7 Du lokket meg, Herre,
og jeg lot meg lokke,
du ble for sterk for meg og vant.
Jeg er til latter hele dagen,
alle spotter meg.
8 Så ofte jeg taler, må jeg skrike
og rope: «Vold og overfall!»
For Herrens ord er dagen lang
blitt til spott og skam for meg.
9 Men når jeg tenkte: «Jeg vil glemme ham
og ikke lenger tale i hans navn»,
da ble det som flammende ild i mitt indre,
innestengt i mine ben.
Jeg strevde for å holde det tilbake,
men jeg greide det ikke.
10 Ja, jeg har hørt mange som hvisker,
det er noe som skremmer på alle kanter:
«Meld ham! Vi skal melde ham.»
Alle som jeg hadde fred med,
venter bare på at jeg skal falle:
«Kanskje lar han seg lokke,
så vi kan få ham i vår makt
og hevne oss på ham.»
11 Men Herren er med meg som en veldig helt.
Derfor skal de som forfølger meg, snuble
og ikke vinne over meg.
De skal stå der med stor skam
fordi de ikke hadde lykken med seg
– en vanære som aldri blir glemt.
12 Herre, Allhærs Gud,
du som prøver den rettferdige,
som ser både hjerter og nyrer,
la meg få se at du tar hevn over dem,
for jeg har overlatt min sak til deg.
13 Syng for Herren, lovpris Herren,
for han berger den fattiges liv
og frir ham fra ugjerningsmenn.
Profeten forbanner den dagen da han ble født
14 Forbannet være den dagen
da jeg kom til verden!
Den dagen min mor fødte meg,
skal ikke være velsignet!
15 Forbannet være den mann
som kom til min far med gledesbudet:
«Det er født deg en gutt»,
og gjorde ham inderlig glad.
16 La det gå den mannen slik det gikk med de byene
som Herren ødela uten skånsel.
La ham høre skrik om morgenen
og hærrop midt på dagen,
17 fordi han ikke drepte meg i mors liv,
så min mor kunne bli min grav
og alltid gå med barn.
18 Hvorfor kom jeg ut av mors liv
når jeg bare skulle oppleve møye og sorg
og ende mine dager i skam?