Enda en gang vil jeg bygge deg
1 På den tid, lyder ordet fra Herren, vil jeg være Gud for alle Israels ætter, og de skal være mitt folk.
2 Så sier Herren:
Det folk som slapp unna sverdet,
har funnet nåde i ørkenen.
Israel skal dra av sted og finne ro.
3 Langt bortefra viste Herren seg for dem:
derfor lar jeg min miskunn mot deg vare.
4 Enda en gang vil jeg bygge deg,
ja, du skal bygges opp igjen,
Israel, du unge jomfru.
Igjen skal du pryde deg med håndtrommer
og gå ut i dansen med de glade.
5 Igjen skal du plante vingårder
på fjellene i Samaria,
og de som planter, skal selv nyte frukten.
6 Ja, det kommer en dag
da vaktmenn skal rope på Efraim-fjellet:
Kom, la oss dra opp til Sion,
til Herren vår Gud.
7 Så sier Herren:
Bryt ut i jubel og glede over Jakob,
og rop av fryd over ham
som er høvding blant folkene!
La lovsangen lyde og si:
«Herren har frelst sitt folk,
det som er igjen av Israel.»
8 Jeg fører dem tilbake fra landet i nord,
jeg samler dem fra jordens ytterste ende.
Blant dem er det både blinde og halte,
ja, svangre og fødende kvinner med;
de vender tilbake i store flokker.
9 Gråtende kommer de, med ydmyk bønn;
jeg leder og fører dem
til bekker med rennende vann,
på jevn vei, der de ikke snubler.
Jeg viser meg som far for Israel,
Efraim er min førstefødte sønn.
10 Folkeslag, hør Herrens ord!
Forkynn det til fjerne kyster og si:
Han som spredte Israel,
samler og vokter det
som gjeteren vokter sin flokk.
11 For Herren har fridd Jakob ut
og løst ham ut av overmannens vold.
12 De kommer med jubelrop til Sion-fjellet,
de stråler av glede over Herrens gode gaver:
korn og vin og olje,
sauer, geiter og okser.
Selv skal de være som en vannrik hage
og ikke lenger lide nød.
13 Da skal pikene danse av glede
og gamle menn glede seg med de unge.
Jeg vender deres sorg til fryd,
og trøster og gleder dem som sørget.
14 Jeg lar prestene få rikelig med fete retter
og metter mitt folk med gode gaver,
lyder ordet fra Herren.
Det er håp for din fremtid
15 Så sier Herren:
Hør, det lyder klagerop i Rama,
det er noen som gråter sårt.
Rakel gråter over sine barn
og vil ikke la seg trøste,
fordi de er borte.
16 Så sier Herren:
Hold opp med å gråte,
tørk tårene fra dine øyne!
Du skal få lønn for ditt strev, sier Herren,
de skal komme hjem fra fiendeland.
17 Det er håp for din fremtid, sier Herren,
barna skal vende hjem til sitt land.
18 Jeg har hørt hvordan Efraim klager:
Du har tuktet meg, ja, jeg ble tuktet
lik en kalv som ikke er temmet.
Omvend meg du, så jeg vender om!
For du, Herre, er min Gud.
19 Etter at jeg har vendt meg bort,
angrer jeg,
og siden jeg har fått større innsikt,
slår jeg meg for brystet.
Beskjemmet og skamfull må jeg bøte
for min ungdoms skamløse ferd.
20 Er Efraim min dyrebare sønn
og mitt kjæreste barn?
Så ofte jeg taler imot ham,
må jeg tenke på ham med velvilje.
Derfor slår mitt hjerte i medynk med ham,
jeg må forbarme meg over ham,
lyder ordet fra Herren.
Kom hjem igjen!
21 Reis varder som viser vei,
sett opp merkesteiner for deg!
Legg nøye merke til den veien du gikk!
Vend tilbake, Israel, du unge jomfru,
kom hjem igjen til byene dine!
22 Hvor lenge vil du snu deg hit og dit,
du frafalne datter?
Nå vil Herren skape noe nytt i landet;
da kan en kvinne verge en mann.
23 Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Enda en gang skal de si i Juda og i byene der, når jeg vender deres lagnad: «Herren velsigne deg, du rettferds bolig, du hellige fjell.» 24 Folket i Juda og i alle byene skal bo sammen der, både bønder og gjetere som streifer omkring. 25 Jeg lar den som er utmattet, drikke seg utørst og metter alle som lider nød.
26 Ved dette våknet jeg og så meg omkring. Søvnen hadde gjort meg godt.
27 Se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren, da jeg både i Israel og Juda sår ut en sæd av mennesker og dyr. 28 Og likesom jeg våket over dem for å rykke opp og rive ned, å bryte ned, ødelegge og skade, så vil jeg nå våke over dem for å bygge og plante, lyder ordet fra Herren.
29 På den tid skal en ikke lenger si:
Fedrene spiste sure druer,
og barna fikk dårlige tenner.
30 Men enhver skal dø for sin egen synd.
Den som spiser sure druer,
skal selv få dårlige tenner.
Den nye pakt
31 Se, dager skal komme, sier Herren,
da jeg slutter en ny pakt
med Israels ætt og Judas ætt,
32 en pakt som er annerledes
enn den jeg sluttet med deres fedre
den gang jeg tok dem ved hånden
og førte dem ut av Egypt,
den pakten med meg som de brøt,
enda jeg var deres rette herre, sier Herren.
33 Nei, slik er den pakten jeg vil slutte
med Israels folk i dager som kommer,
lyder ordet fra Herren:
Jeg vil legge min lov i deres sinn
og skrive den i deres hjerte.
Jeg vil være deres Gud,
og de skal være mitt folk.
34 Da skal ingen lenger lære
sin neste og sin bror
og si: «Kjenn Herren!»
For de skal alle kjenne meg,
både små og store, sier Herren.
For jeg vil tilgi deres misgjerning
og ikke komme i hu deres synd.
35 Så sier Herren,
han som satte solen til å lyse om dagen
og ordnet det så
at månen og stjernene lyser om natten,
han som rører opp havet så bølgene bruser,
– Herren, Allhærs Gud, er hans navn:
36 Lar jeg disse ordninger vike,
lyder ordet fra Herren,
skal også Israels ætt for alltid
opphøre å være mitt folk.
37 Så sier Herren:
Hvis himmelen der oppe kan måles
og jordens grunnvoller der nede kan utforskes,
da vil jeg også forkaste
hele Israels ætt
på grunn av alt de har gjort, sier Herren.
38 Dager skal komme, lyder ordet fra Herren, da byen skal bygges opp igjen for Herren, fra Hananel-tårnet til Hjørneporten. 39 Målesnoren skal gå videre rett fram til Gareb-haugen og så bøye av til Goa. 40 Hele dalen med likene og den fete offerasken og alle skråningene ned til Kedrondalen, til hjørnet ved Hesteporten mot øst, skal være innviet til Herren. Aldri mer skal byen rives eller brytes ned.