Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Moab
48Om Moab.
        
Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud:
          Ve Nebo! Byen er ødelagt.
          Kirjatajim er blitt til skamme, inntatt.
          Borgen er blitt til skamme, slått av skrekk.
          
   
 2 Ingen skryter av Moab mer.
          I Hesjbon la de onde planer mot dem:
          «Kom, la oss utrydde dem som folk!»
          Også du, Madmen, skal bli taus,
          sverdet skal forfølge deg.
          
   
 3 Hør klageskriket fra Horonajim,
          der er ødeleggelse, et stort sammenbrudd.
          
   
 4 Moab har brutt sammen,
          fra barna høres klagerop.
          
   
 5 Gråtende går de opp bakkene til Luhit.
          På veien ned til Horonajim
          høres nødropene over sammenbruddet:
          
   
 6 «Flykt, berg livet!»
          Men dere blir som en busk i ørkenen.
          
   
 7 Fordi du stolte på
          det du hadde skapt,
          og på dine skatter,
          skal også du bli inntatt.
          Kemosj må gå i eksil
          og prestene og stormennene med ham.
          
   
 8 Den som herjer, kommer til hver eneste by,
          ingen by slipper unna.
          Dalen går til grunne,
          og sletten legges øde,
          slik som Herren har sagt.
          
   
 9 Gi Moab en blomst,
          for det skal legges i ruiner.
          Byene skal bli øde,
          ingen skal bo i dem.
          
   
10 Forbannet er den
          som forsømmer å gjøre Herrens verk!
          Forbannet er den
          som holder sverdet borte fra blod!
          
   
11 Moab var trygg fra ungdommen av,
          lå rolig som vin over berme,
          ble ikke helt fra fat til fat,
          måtte ikke gå i eksil.
          Derfor har smaken holdt seg,
          og duften er ikke forandret.
          
   
12 Derfor, se, dager skal komme,
          sier Herren,
          da jeg sender vintappere til ham.
          De skal tappe ham om
          og tømme fatene
          og slå krukkene i stykker.
          
   
13 Moab skal skamme seg over Kemosj
          slik Israel måtte skamme seg over Betel,
          som de satte sin lit til.
          
   
14 Hvordan kan dere si:
          «Vi er krigere og djerve stridsmenn»?
          
   
15 Moab skal herjes.
          De drar mot byene der,
          og den beste ungdommen drar ut for å slaktes,
          sier kongen, Herren over hærskarene er hans navn.
          
   
16 Moabs ulykke er nær,
          brått kommer det onde over ham.
          
   
17 Sørg over ham,
          alle dere naboer
          og alle som kjenner hans navn.
          Si: «Brukket er den sterke staven,
          det herlige septeret!»
          
   
18 Stig ned fra hedersplassen,
          sett deg i det tørste landet,
          du som bor hos datter Dibon.
          For han som skal herje Moab,
          drar mot deg
          og ødelegger festningene dine.
          
   
19 Still deg ved veien og hold vakt,
          du som bor i Aroer!
          Spør ham som flykter og henne som kom seg unna:
          «Hva er det som har hendt?»
          
   
20 Moab er blitt til skamme, slått av skrekk!
          Hyl og skrik!
          Fortell ved Arnon
          at Moab er ødelagt.
        
21 Dommen er kommet for slettelandet, for Holon, Jahsa og Mofaat, 22 Dibon, Nebo og Bet-Diblatajim, 23 Kirjatajim, Bet-Gamul og Bet-Meon, 24 Kerijot og Bosra, for alle byene i Moab, både fjern og nær.
          
   
25 Moabs horn er hugget av,
          armen hans er brukket, sier Herren.
          
   
26 Skjenk ham full,
          for han har vist hovmod mot Herren.
          Så kan Moab velte seg i spy
          og bli til latter, han også.
          
   
27 Gjorde ikke du Israel til latter?
          Ble han kanskje tatt blant tyver,
          siden du rister på hodet
          hver gang du snakker om ham?
          
   
28 Dra bort fra byene
          og slå dere ned i fjellet,
          dere som bor i Moab!
          Gjør som duen, den bygger rede
          i sidene av en gapende kløft.
          
   
29 Vi har hørt om Moabs umåtelige stolthet,
          om hans høyhet, hovmod og stolthet
          og om hans overmot.
          
   
30 Jeg kjenner, sier Herren,
          hans frekkhet og tomme skryt.
          Tomt er det de gjør.
          
   
31 Derfor sørger jeg over Moab,
          skriker for hele Moabs skyld.
          Det blir sukket over mennene fra Kir-Heres.
          
   
32 Jeg gråter mer over deg
          enn over Jaser, du vinstokk i Sibma.
          Rankene dine spredte seg mot sjøen,
          de nådde til sjøen ved Jaser.
          Over din frukthøst og vinhøst
          kommer han som herjer.
          
   
33 Glede og jubel er borte
          fra hagene, fra Moabs land.
          Jeg gjør ende på vinen fra vinpressene.
          Ingen tråkker druer under glade rop,
          de ropene blir ikke ropt.
          
   
34 Skriket fra Hesjbon når til Elale,
          helt til Jahas lyder ropet,
          fra Soar til Horonajim
          og til Eglat-Sjelisjia.
          For selv Nimrim-vannet blir til ørkenland.
          
   
35 I Moab, sier Herren,
          gjør jeg ende på dem
          som går opp på haugene
          og tenner offerild for sin gud.
          
   
36 Derfor klager mitt hjerte
          som en fløyte over Moab,
          mitt hjerte klager som en fløyte
          over mennene fra Kir-Heres.
          For alt det de hadde igjen, er tapt.
          
   
37 Hvert hode er snauklipt,
          alt skjegg er raket av.
          Alle har rispet opp hendene
          og har sekkestrie om hoftene.
          
   
38 På alle tak og torg i Moab lyder klage.
          For jeg har slått Moab i stykker
          lik et kar som ingen bryr seg om,
          sier Herren.
          
   
39 Knust er hun. Skrik!
          Moab har snudd ryggen til i skam.
          Nå blir Moab til latter og til redsel
          for alle sine naboer.
          
   
40 For så sier Herren:
          Se, han stuper som en ørn
          og brer ut vingene over Moab.
          
   
41 Byene blir inntatt, festningene erobret.
          Den dagen skal hjertet i Moabs krigere
          være som hjertet til en kvinne i barnsnød.
          
   
42 Moab blir utslettet som folk,
          for de har vist hovmod mot Herren.
          
   
43 Det blir gru og grav og garn
          for deg som bor i Moab!
          sier Herren.
          
   
44 Den som flykter fra gru,
          skal falle i grav,
          kommer han seg opp av graven,
          skal han fanges i garnet.
          For jeg sender regnskapets år over Moab,
          sier Herren.
          
   
45 I skyggen av Hesjbon
          står kraftløse flyktninger.
          For ild går ut fra Hesjbon,
          en flamme fra Sihon.
          Den skal fortære Moabs tinning
          og skallen på dem som bråker.
          
   
46 Ve deg, Moab!
          Det er ute med Kemosj-folket.
          For sønnene dine blir tatt til fange,
          og døtrene må gå i fangenskap.
          
   
47 Men jeg skal vende skjebnen for Moab
          i dager som kommer,
          sier Herren.
        
Så langt dommen over Moab.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

28. november 2022

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøstet meg. 2Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse. ... Vis hele teksten

1Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøstet meg. 2Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse. 3Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder. 4Den dagen skal dere si: Lovpris Herren, påkall hans navn! Gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyd! 5Syng for Herren, for han har gjort storverk, gjør dette kjent over hele jorden! 6Rop høyt i jubel, dere som bor på Sion! For Israels Hellige er stor, han er midt iblant dere.

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Den dagen skal du seia: Eg takkar deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøysta meg. 2Sjå, Gud er mi frelse, eg er trygg og fryktar ikkje. For Herren er min styrke og min song, og han har vorte mi frelse. ... Vis hele teksten

1Den dagen skal du seia: Eg takkar deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøysta meg. 2Sjå, Gud er mi frelse, eg er trygg og fryktar ikkje. For Herren er min styrke og min song, og han har vorte mi frelse. 3Med glede skal de ausa vatn or kjeldene til frelse. 4Den dagen skal de seia: Lovpris Herren, kall på hans namn! Gjer gjerningane hans kjende mellom folka, forkynn at hans namn er opphøgt! 5Syng for Herren, for han har gjort storverk, gjer dette kjent over heile jorda! 6Rop høgt i jubel, de som bur på Sion! For Israels Heilage er stor, han er midt iblant dykk.

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Dan beaivvi don dajat: “Mun máinnun du, Hearrá. Don ledjet suhttan munnje, muhto du moarri soaččui, ja don jeđđejit mu. 2Ja nu Ipmil lea mu bestojupmi, mun lean oadjebas inge bala. Hearrá lea mu fápmu ja mu suodji, son besttii mu.” ... Vis hele teksten

1Dan beaivvi don dajat: “Mun máinnun du, Hearrá. Don ledjet suhttan munnje, muhto du moarri soaččui, ja don jeđđejit mu. 2Ja nu Ipmil lea mu bestojupmi, mun lean oadjebas inge bala. Hearrá lea mu fápmu ja mu suodji, son besttii mu.” 3Ilus dii goaivubehtet čázi bestojumi ádjagiin. 4Dan beaivvi dii dadjabehtet: Máidnot Hearrá, rávket su nama, muitalehket álbmogiidda su daguid, gulahehket su aliduvvon nama! 5Rámidehket Hearrá, son lea dahkan stuorra daguid, almmuhehket daid miehtá eatnama! 6Čurvot ávus, dii geat ássabehtet Sionis, danin go stuoris din gaskkas lea Israela Bassi.