Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Evangeliet etter Johannes

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

DEN OPPSTANDNE (Kap. 20–21)
Den tomme graven
20    Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort.  2 Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»  3 Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven.  4 De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først.  5 Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven.  6 Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der,  7 og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv.  8 Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde.  9 Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. 10 Disiplene gikk så hjem.
Jesus viser seg for Maria Magdalena
11 Men Maria sto like utenfor graven og gråt. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven. 12 Da fikk hun se to hvitkledde engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. 13 «Hvorfor gråter du, kvinne?» spurte de. Hun svarte: «De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.» 14 I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han. 15 «Hvorfor gråter du, kvinne?» spør Jesus. «Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sa til ham: «Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.» 16 «Maria», sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» – det betyr mester. 17 Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.»
   
18 Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte hva han hadde sagt til henne.
Jesus viser seg for disiplene
19 Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 20 Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. 21 Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» 22 Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. 23 Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»
Tomas
24 Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. 25 «Vi har sett Herren», sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»
   
26 Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» 27 Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» 28 «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. 29 Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»
   
30 Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. 31 Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. desember 2022

Dagens bibelord

Salmene 23,1–6

Les i nettbibelen

1En salme av David. Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. 2Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. 3Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. ... Vis hele teksten

1En salme av David. Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. 2Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. 3Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. 4Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. 5Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over. 6Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider.

Dagens bibelord

Salmane 23,1–6

Les i nettbibelen

1Ein salme av David. Herren er min hyrding, eg manglar ikkje noko. 2Han lèt meg liggja i grøne enger, han fører meg til vatn der eg finn kvile. 3Han gjev meg nytt liv. Han leier meg på rettferds stigar for sitt namn skuld. ... Vis hele teksten

1Ein salme av David. Herren er min hyrding, eg manglar ikkje noko. 2Han lèt meg liggja i grøne enger, han fører meg til vatn der eg finn kvile. 3Han gjev meg nytt liv. Han leier meg på rettferds stigar for sitt namn skuld. 4Om eg så går i dødsskuggens dal, er eg ikkje redd for noko vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, dei trøystar meg. 5Du dukar bord for meg framfor mine fiendar. Du salvar mitt hovud med olje. Mitt beger renn over. 6Berre godleik og miskunn skal følgja meg alle mine dagar, og eg skal bu i Herrens hus gjennom alle tider.

Dagens bibelord

Salmane 23,1–6

Les i nettbibelen

1Davida sálbma. Hearrá lea mu báimman, ii mus váillo mihkkege. 2Son livvuda mu ruonas gittiide, son láide mu vuoiŋŋadusa čáziid lusa. 3Son áhpásmahttá mu sielu, son láide mu vanhurskkisvuođa bálgáid mielde namas dihte. ... Vis hele teksten

1Davida sálbma. Hearrá lea mu báimman, ii mus váillo mihkkege. 2Son livvuda mu ruonas gittiide, son láide mu vuoiŋŋadusa čáziid lusa. 3Son áhpásmahttá mu sielu, son láide mu vanhurskkisvuođa bálgáid mielde namas dihte. 4Jos mun velá vádjolivččen jápminsuoivana leagis, de in mun bala mange bahás, dasgo don leat mu mielde. Du soabbi, du báimmansoabbi jeđđe mu. 5Don ráhkadat munnje beavddi mu vašálaččaid čalmmiid ovdii. Don vuoiddat mu oaivvi oljjuin, ja mu juhkanlihtti golgá badjel. 6Aivvefal buorrevuohta ja árbmugasvuohta čuovvu mu buot mu eallinbeivviid, ja mun beasan ássat Hearrá viesus nu guhká go ealán.