Evangeliet etter Johannes

Den oppstandne

Den tomme grav

¹ Tidlig om morgenen den første dag i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven. Da så hun at steinen foran graven var tatt bort. ² Hun løp av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sa: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» ³ Da gikk Peter og den andre disippelen av sted ut til graven. ⁴ De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først fram til graven. ⁵ Han bøyde seg inn og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn i graven. ⁶ Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, ⁷ og kledet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. ⁸ Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. ⁹ Hittil hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han skulle stå opp fra de døde. ¹⁰ Disiplene gikk så hjem.

Jesus viser seg for Maria Magdalena

¹¹ Men Maria ble stående og gråte like utenfor graven. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven, ¹² og fikk se to engler i skinnende hvite klær som satt der Jesu legeme hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. ¹³ «Hvorfor gråter du, kvinne?» sa de. Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.» ¹⁴ I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han. ¹⁵ «Hvorfor gråter du, kvinne?» sier Jesus. «Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sier til ham: «Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.» ¹⁶ «Maria,» sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» – det betyr mester. ¹⁷ Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg er ennå ikke fart opp til Faderen. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg farer opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.» ¹⁸ Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte dem hva han hadde sagt til henne.

Jesus viser seg for disiplene

¹⁹ Det var om kvelden samme dag, den første dag i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han stod midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» ²⁰ Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. ²¹ Igjen sa han til dem: «Fred være med dere. Likesom Faderen har sendt meg, sender jeg dere.» ²² Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den Hellige Ånd. ²³ Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er de fastholdt.»

Tvileren Tomas

²⁴ Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. ²⁵ «Vi har sett Herren,» sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og får legge fingeren i det og stikke hånden i hans side, vil jeg ikke tro.»

²⁶ Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket; han stod midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» ²⁷ Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, og se mine hender, og kom med hånden og stikk den i min side. Vær ikke vantro, men troende!» ²⁸ «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. ²⁹ Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser og likevel tror.»

³⁰ Jesus gjorde også mange andre tegn for disiplenes øyne, som det ikke er skrevet om i denne boken. ³¹ Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.