Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Job: Ulykke kan ramme alle
12Da tok Job til orde og sa:
          
   
 2 Ja, dere snakker som folk flest,
          med dere dør nok visdommen ut!
          
   
 3 Men også jeg har forstand,
          jeg står ikke tilbake for dere.
          Hvem kjenner ikke til alt dette?
          
   
 4 Jeg er til latter for mine venner,
          jeg som ropte til Gud og fikk svar,
          til latter, jeg som er rettferdig og from!
          
   
 5 «Glem ulykken», tenker den sorgløse,
          «den rammer bare ham som snubler.»
          
   
 6 Teltene til voldsmenn får stå i fred;
          trygge er de som utfordrer Gud
          og tror de har ham i sin hule hånd.
          
   
 7 Spør bare dyrene, og de skal lære deg,
          spør fuglene under himmelen, og de skal opplyse deg.
          
   
 8 Snakk med jorden, og den skal lære deg,
          fiskene i havet skal fortelle.
          
   
 9 Hvem av disse har ikke forstått
          at Herrens hånd har laget dette?
          
   
10 Han har hver levende skapning i sin hånd,
          og ånden til hvert menneske.
          
   
11 Prøver ikke øret det som blir sagt?
          Ganen smaker da på maten?
          
   
12 Med alderdom kommer visdom,
          et langt liv gir innsikt.
          
   
13 Hos Gud er visdom og styrke,
          råd og forstand.
          
   
14 Når han river ned, bygger ingen opp;
          når han lukker for en mann, kan ingen åpne.
          
   
15 Når han stenger for vannet, blir det tørke,
          og når han åpner, skylles jorden bort.
          
   
16 Hos ham er styrke og innsikt.
          Den som farer vill, og den som fører vill, tilhører ham.
          
   
17 Han viser rådgivere barføtte bort,
          dommere gjør han til dårer.
          
   
18 Han løser kongers lenker
          og binder beltet om dem.
          
   
19 Han fører prester barføtte bort,
          styrter de sterke ned.
          
   
20 Han lar de betrodde miste munn og mæle,
          tar dømmekraften fra de eldste.
          
   
21 Han øser skam over stormenn
          og tar våpenbeltet av de sterke.
          
   
22 Han avdekker mørkets dyp,
          trekker dødsskyggen fram i lyset.
          
   
23 Han lar folkeslag vokse, og han gjør ende på dem,
          han sprer folkene, og han leder dem.
          
   
24 Han tar vettet fra lederne for folket i landet
          og fører dem vill i veiløst øde.
          
   
25 De famler i mørke uten lys,
          han lar dem gå seg bort som drukne menn.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. juni 2022

Dagens bibelord

Galaterne 2,1–10

Les i nettbibelen

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.