Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Job: La ikke mitt skrik stilne
16Da tok Job til orde og sa:
          
   
 2 Jeg har hørt nok av dette;
          dere er elendige trøstere, alle sammen.
          
   
 3 Blir det ikke slutt på tomme ord?
          Hva driver deg til å svare?
          
   
 4 Jeg kunne også ha talt slik som dere
          hvis det var deres liv det gjaldt, og ikke mitt.
          Jeg kunne ha holdt fine taler
          og ristet på hodet av dere.
          
   
 5 Jeg ville satt mot i dere med munnen
          og lagt bånd på mine skjelvende lepper.
          
   
 6 Om jeg taler, blir min smerte ikke mindre.
          Om jeg holder opp, blir den ikke borte.
          
   
 7 Men nå har han gjort meg trett.
          Du utryddet alle som hørte meg til.
          
   
 8 Du grep meg, og det ble et vitnesbyrd mot meg.
          Min svakhet taler meg rett opp i ansiktet.
          
   
 9 Hans vrede river i stykker, han forfølger meg!
          Han skjærer tenner mot meg,
          min fiende dolker meg med blikket.
          
   
10 De åpner gapet mot meg og slår meg hånlig på kinnet.
          Sammen går de mot meg.
          
   
11 Gud har overgitt meg til onde mennesker,
          kastet meg i armene på lovløse.
          
   
12 Jeg levde i fred, da ristet han meg,
          grep meg i nakken og slo meg i stykker.
          Han satte meg opp som skyteskive,
          
   
13 hans piler kom imot meg fra alle kanter.
          Uten medynk gjennomboret han mine nyrer,
          gallen rant til jorden.
          
   
14 Han flenget meg opp, sår på sår,
          stormet mot meg som en kriger.
          
   
15 Sekk har jeg sydd til kroppen min,
          jeg har lagt min kraft i støvet.
          
   
16 Ansiktet er rødt av gråt,
          det svartner for øynene,
          
   
17 enda hendene ikke er merket av vold
          og min bønn er ren.
          
   
18 Å, jord, skjul ikke mitt blod,
          legg ikke mitt skrik i grav!
          
   
19 Fremdeles har jeg et vitne i himmelen,
          én i det høye som taler min sak.
          
   
20 Mine venner spotter meg,
          i gråt vender jeg blikket til Gud.
          
   
21 Måtte han gi en mann rett hos Gud
          og gi et menneske rett mot sin neste!
          
   
22 For om få år må jeg vandre
          den stien som ikke fører tilbake.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.