Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Job
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
ANDRE TALERUNDE (29,1–42,6) Job: Jeg gikk gjennom mørket i hans lys 29 Job fortsatte med sin visdomstale og sa: 2 Kunne jeg få det som i tidligere måneder, de dagene da Gud våket over meg, 3 da hans lampe skinte over mitt hode og jeg gikk gjennom mørket i hans lys, 4 slik jeg hadde det i mine velmaktsdager da Gud var min fortrolige i mitt telt, 5 da Den veldige fortsatt var med meg og barna mine var rundt meg, 6 da jeg vasset i rømme og bekker av olje rant fra berget hos meg. 7 Når jeg gikk ut til byporten og tok sete på torget, 8 trakk de unge seg tilbake så snart de så meg, og de gamle reiste seg og sto. 9 Høvdinger holdt ordene tilbake, la hånden over munnen. 10 Stormenns røster stilnet, tungen klistret seg til ganen. 11 Når de fikk høre om meg, priste de meg lykkelig. Hver den som så meg, talte lovord. 12 For jeg reddet den fattige som ropte om hjelp, den farløse som ingen hjelper hadde. 13 Den forkomne velsignet meg, jeg fikk enkens hjerte til å juble. 14 Rettferd var klærne jeg kledde meg i, rettsinn var som kappe og turban. 15 Jeg var øyne for den blinde og føtter for den lamme. 16 Jeg var far for de fattige og gransket saken for dem jeg ikke kjente. 17 Jeg knuste kjeven på dem som gjorde urett, og reddet byttet ut av gapet på dem. 18 Jeg sa: «Jeg får dø blant mine egne, mine dager blir tallrike som sandkorn. 19 Mine røtter når til vannet, og nattedugg hviler i greinene. 20 Min ære blir stadig fornyet, og buen i min hånd får ny spenst.» 21 De lyttet til meg og fikk håp, de tidde når jeg ga dem råd. 22 Når jeg hadde talt, tok ingen til motmæle; mine ord dryppet ned over dem. 23 De ventet på min tale som på regn, med munnen åpen som mot vårregn. 24 Når jeg smilte til dem, kunne de ikke tro det. De ville ikke slippe lyset fra mitt ansikt. 25 Jeg valgte vei for dem og satt som leder, tronet som en konge framfor hærflokken, som en trøster for de sørgende. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
28. mai 2023
19Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» ... Vis hele teksten
19Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 20Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. 21Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» 22Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. 23Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»
19Det var om kvelden same dagen, den første dagen i veka. Læresveinane var samla og hadde stengt dørene, for dei var redde jødane. Då kom Jesus; han stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk!» ... Vis hele teksten
19Det var om kvelden same dagen, den første dagen i veka. Læresveinane var samla og hadde stengt dørene, for dei var redde jødane. Då kom Jesus; han stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk!» 20Då han hadde sagt det, viste han dei hendene sine og sida si. Læresveinane vart glade då dei såg Herren. 21Igjen sa han til dei: «Fred vere med dykk! Som Far har sendt meg, sender eg dykk.» 22Med desse orda anda han på dei og sa: «Ta imot Den heilage ande! 23Tilgjev de nokon syndene deira, er dei tilgjevne. Held de syndene fast for nokon, er dei fasthaldne.»
19Seammá beaivvi, vahku vuosttaš beaivvi, máhttájeaddjit ledje eahkedis čoahkis lohkkaduvvon uvssaid duohken, danin go sii balle juvddálaččain. Fáhkkestaga Jesus čuoččui sin gaskkas ja celkkii: “Ráfi didjiide!” ... Vis hele teksten
19Seammá beaivvi, vahku vuosttaš beaivvi, máhttájeaddjit ledje eahkedis čoahkis lohkkaduvvon uvssaid duohken, danin go sii balle juvddálaččain. Fáhkkestaga Jesus čuoččui sin gaskkas ja celkkii: “Ráfi didjiide!” 20Go son lei cealkán dan, de son čájehii sidjiide iežas gieđaid ja erttega. Máhttájeaddjit illosedje go oidne Hearrá. 21Ohpit Jesus celkkii sidjiide: “Ráfi didjiide! Nugo Áhčči lea vuolggahan mu, nu munge vuolggahan din.” 22Go son lei cealkán dan, de son vuoiŋŋai sin guvlui ja celkkii: “Váldet Bassi Vuoiŋŋa. 23Gean suttuid dii addibehtet ándagassii, dasa dat leat ándagassii addojuvvon. Geas dii biehttalehpet ándagassii addojumi, dat ii oaččo suttuidis ándagassii.”