Elihu tar ordet
1 Nå holdt de tre mennene opp med å svare Job, fordi han mente at han hadde rett i forhold til Gud. 2 Da ble Elihu brennende harm på Job. Elihu var sønn av Barakel fra Bus, av slekten Ram. Han ble harm på Job fordi han mente at han hadde rett mot Gud. 3 Han ble også sint på de tre vennene, fordi de ikke hadde noe å svare og således gav Gud urett. 4 Elihu hadde ventet med å tale til Job fordi de andre var eldre enn han. 5 Men da han så at det ikke fantes svar i deres munn, ble han brennende harm. 6 Så tok Elihu, sønn av Barakel fra Bus, til orde og sa:
Jeg er ung av år, og dere er gamle.
Derfor holdt jeg meg engstelig tilbake,
jeg våget ikke å si min mening.
7 Jeg tenkte: «La alderen tale
og de mange år forkynne visdom!»
8 Men det er ånden i mennesket
og Den Allmektiges pust som gir dem innsikt.
9 Det er ikke alderen som gir visdom,
de gamle vet ikke alltid hva som er rett.
10 Derfor sier jeg: Hør på meg!
Jeg vil også få si min mening.
11 Jeg har ventet på at dere skulle tale
og lyttet etter forstandige ord,
mens dere tenkte på hva dere skulle si.
12 Jeg la nøye merke til dere,
men ingen har gjendrevet Job,
ingen har svart på hans ord.
13 Si ikke: «Vi fant visdom hos ham.
Det er bare Gud og ikke noe menneske
som kan gjendrive ham.»
14 Han har ikke rettet sin tale til meg,
og jeg vil ikke svare ham slik dere gjorde.
15 De er målløse og svarer ikke mer,
ordene svikter dem helt.
16 Skal jeg vente når de ikke taler,
når de står der og ikke kan svare?
17 Jeg for min del vil også ta til orde
også jeg vil si min mening.
18 For jeg er full av ord,
ånden i mitt indre driver meg.
19 Mitt indre er lik vin som ikke er åpnet,
lik nyfylte skinnsekker som holder på å revne.
20 Nå må jeg tale så jeg kan få luft,
jeg vil åpne mine lepper og ta til orde.
21 Jeg tar ikke parti for noen,
vil ikke smigre et menneske;
22 for jeg skjønner meg ikke på smiger.
Ellers kunne min skaper snart rive meg bort.