Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Herren: Spenn beltet om deg 38Da svarte Herren Job ut av stormen og sa: 2 Hvem er dette som formørker min plan med uforstandige ord? 3 Spenn beltet om livet som en mann, så vil jeg spørre deg, og du skal svare: 4 Hvor var du da jeg grunnla jorden? Fortell det, hvis du vet det! 5 Hvem har fastsatt jordens mål – det vet du vel? Hvem trakk målesnoren over den? 6 Hvor ble jordens pilarer slått ned, og hvem la hjørnesteinen 7 mens alle morgenstjerner jublet og alle gudesønner ropte av fryd? 8 Hvem stengte for havet med porter da det fosset fram fra morslivet, 9 da jeg kledde havet med skyer og svøpte det i skodde, 10 da jeg satte grense for det, stengte med slå for porten? 11 Jeg sa: «Hit kommer du, men ikke lenger. Her brytes dine stolte bølger.» 12 Har du noen gang kalt morgenen fram eller vist morgenrøden dens sted 13 så den kan ta tak i jordens ender og riste de lovløse bort? 14 Da omformes jorden som leire under et stempel, alt trer fram som i ny drakt. 15 De urettferdige mister det lyset de hadde. Armen de løftet, blir knust. 16 Har du nådd fram til havets kilder? Har du gått rundt på urdypets bunn? 17 Har dødens porter vist seg for deg, har du sett dødsskyggens dører? 18 Forstår du viddene på jorden? Si fra hvis du kjenner alt dette. 19 Hvor går veien til lysets bolig, og hvor holder mørket til? 20 Du kan bringe mørket til landet der det bor, om du kjenner stiene dit! 21 Du vet det, for du var vel født den gangen! Ja, dine dagers tall er stort. 22 Har du nådd fram dit snøen har sitt kammer, og sett lageret med hagl 23 som jeg sparer til trengselstider, til dagen med kamp og krig? 24 Hvor går veien dit lyset deler seg og østavinden blåser ut over jorden? 25 Hvem laget løp for styrtregnet, vei for torden og brak, 26 så det regnet over land der ingen bor, i ørkenen hvor det ikke er mennesker? 27 Regnet mettet det øde landet så gresset grodde grønt. 28 Har regnet noen far? Hvem har avlet duggdråpene? 29 Hvilket morsliv kommer isen fra? Hvem har født rimet som faller fra himmelen? 30 Vannet kler seg ut som stein, dypets overflate dekkes av is. 31 Kan du knytte Sjustjernens bånd eller løse Orions lenker? 32 Fører du stjernebildene fram i rett tid, leder du Store bjørn og de små bjørnene? 33 Kjenner du himmelens lover? Bestemmer du stjernehimmelens makt over jorden? 34 Kan du løfte din stemme til skyene slik at vannet flommer ned over deg? 35 Kan du sende ut lyn så de farer av sted og sier til deg: «Her er vi»? 36 Hvem gir visdom til ibisfuglen og forstand til hanen? 37 Hvem er så vis at han kan telle skyene? Hvem heller vann fra himmelens krukker 38 når støvet størkner som malm og jordklumpene klistrer seg sammen? |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”