Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Job
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Elifas: Et skremmende syn 4Da tok Elifas fra Teman til orde og sa: 2 Om noen vil tale til deg, orker du det? Men hvem kan vel la være? 3 Selv har du rettledet mange og styrket kraftløse hender. 4 Dine ord reiste opp den som snublet. Du ga kraft til skjelvende knær. 5 Men nå, når det rammer deg, blir du motløs. Det treffer deg, og du blir lamslått. 6 Stoler du ikke på din gudsfrykt? Gir ikke din fromme livsvei håp? 7 Tenk etter! Når gikk vel en skyldfri til grunne, hvor ble rettskafne utslettet? 8 Jeg ser at de som pløyer ondskap og sår lidelse, høster det samme. 9 Når Gud puster, går de til grunne. Når han fnyser, er de borte. 10 Løvens brøl, hannløvens skrik og ungløvens tenner er slått ut. 11 Rovdyret mangler bytte og dør. Løveflokken blir spredt. 12 Et ord listet seg til meg. Jeg hørte det hviske 13 i opprivende, nattlige syn mens menneskene sov dypt. 14 Skrekken grep meg, og jeg skalv. Redselen gikk gjennom marg og bein. 15 Et pust strøk forbi ansiktet mitt, fikk hårene på kroppen til å reise seg. 16 Han sto der, men jeg kjente ham ikke, en skikkelse rett for øynene mine. Jeg hørte en hviskende stemme: 17 Kan vel et menneske være rettferdig for Gud? Kan en mann være ren for sin skaper? 18 Gud stoler ikke engang på sine tjenere, han finner feil hos sendebudene, 19 og enda mer hos dem som bor i leirhus og har jord til grunnvoll. De knuses lettere enn møll. 20 Fra morgen til kveld blir de tråkket ned. De går til grunne for alltid uten at noen bryr seg om det. 21 Teltsnoren rykkes opp. De dør, uten visdom. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
01. april 2023
10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. ... Vis hele teksten
10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. 13Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. ... Vis hele teksten
10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. 13Sanneleg, eg seier dykk: Overalt i verda der dette evangeliet blir forkynt, skal det ho gjorde, bli fortalt til minne om henne.»
10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. ... Vis hele teksten
10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. 13Duođaid, mun cealkkán didjiide: Oppa máilmmis, gos ihkinassii evangelium sárdniduvvo, doppe sii muitalit maid son dagai ja muitet su.”