Josva seirer over fem amorittkonger
10Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, fikk høre at Josva hadde inntatt Ai og slått byen med bann, at han hadde gjort det samme med Ai og kongen der som han hadde gjort med Jeriko og kongen der, og at innbyggerne i Gibeon hadde sluttet fred med israelittene og bodde midt iblant dem. 2 Da ble han svært redd. For Gibeon var en stor by, like stor som en av kongebyene, større enn Ai, og alle mennene der var tapre krigere. 3 Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, sendte derfor bud til Hoham, kongen i Hebron, til Piram, kongen i Jarmut, til Jafia, kongen i Lakisj, og til Debir, kongen i Eglon, og sa: 4 «Kom opp og hjelp meg så vi kan slå Gibeon. For de har sluttet fred med Josva og israelittene.» 5 De fem amorittkongene, kongene i Jerusalem, Hebron, Jarmut, Lakisj og Eglon, samlet seg da og dro dit opp med hærene sine. De beleiret Gibeon og gikk til angrep på byen.
    6 Da sendte mennene i Gibeon bud til Josva i leiren ved Gilgal og sa: «Slå ikke hånden av tjenerne dine! Skynd deg opp, berg oss og hjelp oss! For alle amorittkongene som bor i fjellandet, har slått seg sammen mot oss.» 7 Josva dro da opp fra Gilgal sammen med hele hæren, alle de tapre krigerne.
    8 Herren sa til Josva: «Vær ikke redd for dem, jeg overgir dem i dine hender! Ikke én av dem skal greie å holde stand mot deg.» 9 Josva kom uventet på dem, etter en hel natts marsj fra Gilgal. 10 Herren skapte forvirring i rekkene da israelittene kom, og de påførte fienden et stort nederlag ved Gibeon. Siden forfulgte israelittene dem på veien oppover mot Bet-Horon, helt til Aseka og Makkeda, og hogg dem ned. 11 Da de hadde flyktet for israelittene og var kommet til bakken ned fra Bet-Horon, kastet Herren store steiner ned over dem fra himmelen, hele veien til Aseka, så de døde. De som ble drept av haglsteinene, var flere enn de som israelittene drepte med sverd.
    12 På den dagen da Herren ga amorittene i israelittenes hånd, talte Josva til Herren. Han sa i israelittenes nærvær:
          «Sol, stå stille i Gibeon,
          måne, i Ajjalons dal!»
13 Da sto solen stille og månen stanset, til folket fikk tatt hevn over sine fiender.
        Slik står det skrevet i «Den rettskafnes bok». Solen stanset midt på himmelen, og den skyndte seg ikke med å gå ned før en hel dag var til ende. 14 Aldri har det, verken før eller siden, vært en dag som denne, da Herren bønnhørte en mann slik. For Herren førte krig for Israel. 15 Så vendte Josva og hele Israel med ham tilbake til leiren ved Gilgal.
    16 Men de fem kongene flyktet og gjemte seg i hulen ved Makkeda. 17 Da Josva fikk vite at de fem kongene var funnet, og at de hadde gjemt seg i hulen ved Makkeda, 18 sa han: «Velt store steiner foran inngangen til hulen og sett noen menn til å holde vakt over dem. 19 Men selv må dere ikke bli der. Forfølg fiendene og hugg dem ned. La dem ikke komme inn i byene sine! For Herren deres Gud har overgitt dem i deres hender.»
    20 Josva og israelittene påførte dem et stort nederlag og gjorde ende på dem; bare noen få overlevde og kom seg inn i de befestede byene. 21 Så vendte hele hæren i god behold tilbake til Josva i leiren ved Makkeda. Ingen våget å bruke skarpe ord mot israelittene.
    22 Så sa Josva: «Åpne inngangen og før disse fem kongene ut av hulen til meg.» 23 De gjorde det og førte de fem kongene ut til ham fra hulen: kongen i Jerusalem, kongen i Hebron, kongen i Jarmut, kongen i Lakisj og kongen i Eglon. 24 Da de hadde ført kongene ut til Josva, kalte han alle mennene i Israel til seg og sa til hærførerne som hadde fulgt ham: «Kom hit og sett foten på nakken til disse kongene!» Og de kom fram og satte foten på nakken deres. 25 Josva sa til dem: «Vær ikke redde og mist ikke motet! Vær modige og sterke! For slik vil Herren gjøre med de fiendene dere kommer i strid med.»
    26 Deretter hogg Josva dem ned. Han drepte dem og hengte dem opp på fem trepåler, og de ble hengende på pålene til kvelden kom. 27 Ved solnedgang ga Josva ordre om at de skulle tas ned fra pålene og kastes inn i hulen der de hadde gjemt seg. Det ble lagt store steiner foran åpningen til hulen, og steinene ligger der den dag i dag.
Israel vinner land i sør
28 Samme dagen inntok Josva også Makkeda og hogg ned kongen og alle i byen med sverd. Han slo byen med bann og utslettet alt levende i den. Han lot ingen overlevende bli igjen. Med kongen i Makkeda gjorde han likedan som han hadde gjort med kongen i Jeriko.
    29 Fra Makkeda dro Josva og hele Israel med ham videre til Libna, og han gikk til angrep på byen. 30 Herren ga også Libna og kongen der i Israels hender. Josva hogg ned folket og alt levende i byen med sverd. Han lot ingen overlevende bli igjen. Med kongen gjorde han likedan som han hadde gjort med kongen i Jeriko.
    31 Fra Libna dro Josva og hele Israel med ham videre til Lakisj. Han beleiret byen og gikk til angrep på den. 32 Herren ga Lakisj i hendene på israelittene, og neste dag inntok de byen. De hogg ned folket og alt levende i byen med sverd, som de hadde gjort i Libna. 33 Da dro Horam, kongen i Geser, opp for å hjelpe Lakisj. Men Josva slo både ham og hæren hans, og ingen overlevende ble igjen.
    34 Fra Lakisj dro Josva og hele Israel med ham videre til Eglon. De beleiret byen og gikk til angrep på den. 35 Den dagen inntok de byen og hogg alle ned med sverd. På denne dagen slo de alt levende i byen med bann, slik de hadde gjort i Lakisj.
    36 Fra Eglon dro Josva og hele Israel med ham videre opp til Hebron og gikk til angrep på byen. 37 De inntok den og hogg alle ned med sverd. De hogg ned kongen i byen og folket i alle byene som hørte under Hebron, alt levende. De lot ingen overlevende bli igjen. På samme måte som de hadde gjort med Eglon, slo de byen med bann og utslettet alt levende i den.
    38 Josva og hele Israel med ham vendte seg nå mot Debir. De gikk til angrep på byen 39 og inntok den. Kongen der og folket i alle byene som hørte under Debir, hogg de ned med sverd. De slo alt levende med bann og lot ingen overlevende bli igjen. Slik de hadde gjort med Hebron og med Libna og kongen der, slik gjorde de nå med Debir og kongen der.
    40 Josva tok hele landet, både fjellandet, Negev, lavlandet og liene og alle kongene der. Han lot ingen overlevende bli igjen. Alt levende slo han med bann, slik Herren, Israels Gud, hadde påbudt. 41 Josva tok alt landet fra Kadesj-Barnea til Gaza og hele Gosen-landet til Gibeon. 42 I ett og samme felttog slo han alle kongene der og tok deres land. For Herren, Israels Gud, kjempet for Israel. 43 Så vendte Josva og hele Israel med ham tilbake til leiren ved Gilgal.

< Forrige kapittel

Neste kapittel >

20. mars 2023

Dagens bibelord

Johannes 8,48–59

Les i nettbibelen

48Da svarte jødene: «Har vi ikke rett når vi sier at du er en samaritan og har en ond ånd i deg?» 49«Jeg har ingen ond ånd i meg», sa Jesus, «men jeg ærer min Far, og dere viser meg forakt. 50Jeg søker ikke min egen ære. Men det er en som gjør det, og han dømmer. 51Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet se døden.» 52Jødene svarte: «Nå vet vi at du har en ond ånd i deg. Abraham og profetene døde, og du sier: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet smake døden. 53Du er vel ikke større enn vår far Abraham? Både han og profetene er døde. Hvem gir du deg ut for å være?» 54Jesus svarte: «Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting verdt. Men det er min Far som gir meg ære, han som dere kaller deres Gud. 55Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa at jeg ikke kjente ham, var jeg en løgner, slik som dere. Men jeg kjenner ham og holder fast på hans ord. 56Deres far Abraham jublet over å skulle se min dag. Han fikk se den dagen og frydet seg.» 57«Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?» sa jødene. 58Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.» 59Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg for dem og forlot tempelplassen.

Dagens bibelord

Johannes 8,48–59

Les i nettbibelen

48Då svara jødane: «Er det ikkje sant som vi seier, at du er ein samaritan og har ei vond ånd i deg?» 49«Eg har inga vond ånd i meg», sa Jesus, «men eg ærar Far min, og de vanærar meg. 50Eg søkjer ikkje mi eiga ære. Det er ein som det gjer, og han dømmer. 51Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som held fast på mitt ord, skal ikkje i all æve sjå døden.» 52Jødane svara: «No skjønar vi at du har ei vond ånd i deg. Abraham og profetane døydde, og du seier: Den som held fast på mitt ord, skal ikkje i all æve smaka døden. 53Du er vel ikkje større enn Abraham, far vår? Både han og profetane døydde. Kven gjev du deg ut for å vera?» 54Jesus svara: «Dersom eg ærar meg sjølv, er æra mi ingen ting verd. Det er Far min som ærar meg, han som de kallar dykkar Gud. 55De har aldri kjent han, men eg kjenner han. Om eg sa at eg ikkje kjenner han, var eg ein løgnar, slik som de. Men eg kjenner han og held fast på hans ord. 56Abraham, far dykkar, gledde seg hjarteleg til å sjå min dag. Han fekk sjå den dagen og fryda seg.» 57«Du er enno ikkje femti år», sa jødane, «og så har du sett Abraham?» 58Jesus svara: «Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Før Abraham var, er eg.» 59Då tok dei opp steinar og ville kasta på han. Men Jesus løynde seg og gjekk bort frå tempelplassen.

Dagens bibelord

Johannes 8,48–59

Les i nettbibelen

48Juvddálaččat dadje Jesusii: “Almma mii leat vuoigadis go dadjat ahte don leat samarialaš ja ahte dus lea bahás vuoigŋa?” 49Jesus vástidii: “Ii mus leat bahás vuoigŋa. Mun gudnejahtán Áhččán, ja dii badjelgeahččabehtet mu. 50In mun oza iežan gudni, muhto lea okta gii ohcá ja gii dubme. 51Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Gii doallá mu sáni, dat ii goassege muosát jápmima.” 52Juvddálaččat dadje: “Dál mii diehtit ahte dus lea bahás vuoigŋa. Abraham lea jápmán, nu maiddái profehtat, ja don dajat: ‘Gii doallá mu sáni, dat ii goassege muosát jápmima.’ 53Dongo mahkáš leat stuorit go min áhčči Abraham? Abraham lea jápmán, ja jápmán leat maiddái profehtat. Geanin don dagat iežat?” 54Jesus vástidii: “Jos mun ieš gudnejahtán iežan, de mu gudni ii leat mange veara. Muhto mu gudnejahttá Áhčči, son gean dii lohkabehtet iežadet Ipmilin. 55Dii ehpet dovdda su, muhto mun dovddan su. Jos mun dajašin ahte in dovdda su, de mun livččen gielástalli nugo dii. Muhto mun dovddan su ja doalan su sáni. 56Din áhčči Abraham illudii go galggai beassat oaidnit mu beaivvi. Son oinnii dan ja illudii.” 57Juvddálaččat dadje sutnje: “Don it leat vihttalogi jagi boarisge ja leat mahkáš oaidnán Abrahama!” 58Jesus vástidii: “Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Ovdal go Abraham riegádii – mun lean.” 59Dalle sii čoaggigohte geđggiid vai besset geađgádit su, muhto Jesus čiehkádii ja manai olggos tempelis.

Les vår personvernserklæring

Hopp rett til

Josva

Dagens bibelord

Dagens bibelord

Dagens bibelord

Motta Dagens Bibelord på e-post hver dag