Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Josva

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Israelittene erobrer Ai
8Herren sa til Josva: «Vær ikke redd og mist ikke motet! Ta med deg hele hæren og gjør deg klar til å dra opp mot Ai. Se, jeg gir kongen i Ai og hans folk og by og land i dine hender.  2 Gjør det samme med Ai og kongen der som du gjorde med Jeriko og kongen der, men dere kan beholde det byttet og den buskapen dere tar. Legg deg nå i bakhold på den andre siden av byen!»
   
 3 Josva og hele hæren gjorde seg da klar til å dra opp mot Ai. Han valgte ut tretti tusen mann, tapre krigere, og sendte dem av sted om natten.  4 Han ga dem denne ordren: «Legg dere i bakhold på den andre siden av byen, ikke så langt fra den, og hold dere beredt, alle sammen.  5 Så skal jeg og hele folket som er med meg, nærme oss byen. Når de rykker ut mot oss, slik de gjorde første gangen, skal vi flykte for dem.  6 Da vil de komme etter oss slik at vi får lokket dem bort fra byen. For de tenker vel at vi flykter for dem som vi gjorde første gangen. Og mens vi flykter,  7 skal dere komme fram fra bakholdet og innta byen. Herren deres Gud vil overgi den i deres hender.  8 Når dere har tatt byen, skal dere sette den i brann. Gjør som Herren har sagt. Se, dette er min ordre til dere.»  9 Så sendte Josva dem av sted, og de gikk og la seg i bakhold vest for Ai, mellom Betel og Ai. Den natten tilbrakte Josva hos hæren.
   
10 Neste morgen sto Josva tidlig opp og mønstret hæren. Så dro han og de eldste i Israel i spissen for hæren opp mot Ai. 11 Hele hæren som var med ham, rykket fram til de kom så nær at de hadde byen rett foran seg. De slo leir nord for Ai, med en dal mellom seg og byen. 12 Så tok Josva omkring fem tusen mann og la dem i bakhold vest for Ai, mellom Betel og Ai. 13 Hæren tok oppstilling, en avdeling nord for byen og en i bakhold vest for byen. Den natten gikk Josva ned i dalen.
   
14 Da kongen i Ai så dette, rykket mennene i byen raskt ut for å møte israelittene i strid tidlig om morgenen. Kongen og hele hans hær dro ut til samlingsplassen rett mot Araba-sletten. Han visste ikke at det lå folk i bakhold på den andre siden av byen. 15 Josva og hele Israel lot som om de ble slått, og flyktet foran dem mot ørkenen. 16 Alt mannskap i byen var utkalt for å forfølge dem. De forfulgte Josva, og de ble lokket bort fra byen. 17 Ikke én mann ble igjen i Ai; alle dro ut etter israelittene. De lot byen ligge åpen og forfulgte Israel.
   
18 Da sa Herren til Josva: «Rekk sabelen du har i hånden, ut mot Ai! For nå vil jeg gi byen i dine hender.» Josva rakte sabelen han hadde i hånden, ut mot byen. 19 I det samme han rakte hånden ut, reiste de som lå i bakhold seg hurtig fra skjulestedet sitt og stormet inn i byen. De inntok den og satte den straks i brann. 20 Da mennene fra Ai snudde seg, fikk de se røyken fra byen stige opp mot himmelen. Men de hadde ikke noe sted å flykte, verken hit eller dit, for den hæren som hadde flyktet ut i ørkenen, vendte seg nå mot forfølgerne. 21 Da Josva og alle israelittene så at de som lå i bakhold, hadde inntatt byen, og at det steg røyk opp fra den, snudde de og angrep mennene fra Ai. 22 De andre rykket ut mot dem fra byen. De var omringet av israelitter, både fra den ene og fra den andre kanten. De hogg dem ned slik at ingen overlevde eller slapp unna. 23 Men kongen i Ai ble fanget levende, og de førte ham til Josva.
   
24 Da israelittene hadde drept alle innbyggerne i Ai ute på sletten i ørkenen, dit de hadde fulgt etter dem, og alle som en hadde falt for sverd, vendte israelittene tilbake til Ai og hogg de gjenværende ned med sverd. 25 Det var i alt tolv tusen som falt den dagen, både menn og kvinner, alle som bodde i Ai. 26 Josva trakk ikke den utstrakte hånden med sabelen tilbake før han hadde slått alle innbyggerne i Ai med bann. 27 Men buskapen og det de plyndret i byen, tok israelittene med som krigsbytte, etter den befaling Herren hadde gitt Josva. 28 Josva brente Ai og lot den ligge som en ruinhaug for alltid, et øde sted, slik det er den dag i dag. 29 Kongen i Ai hengte han opp på en trepåle og lot ham henge der til kvelden kom. Da solen gikk ned, ga Josva ordre om at de skulle ta liket ned fra trepålen. De kastet det ved inngangen til byporten, og over liket reiste de en stor steinhaug, som ligger der den dag i dag.
Loven blir lest på Ebal-fjellet
30 På den tid bygde Josva et alter for Herren, Israels Gud, på Ebal-fjellet, 31 slik Moses, Herrens tjener, hadde befalt israelittene, og som det er skrevet i lovboken til Moses: et alter av hele steiner som det ikke hadde vært brukt jern på. På dette la de brennoffer for Herren og slaktet fredsoffer. 32 Der på steinene skrev Josva en avskrift av den loven som Moses hadde skrevet i israelittenes påsyn.
   
33 Hele Israel, både innflyttere og fødte israelitter, sto sammen med folkets eldste, tilsynsmenn og dommere på begge sider av kisten, rett imot levittprestene som bar Herrens paktkiste. Halvparten sto vendt mot Garisim-fjellet og halvparten mot Ebal-fjellet, slik Moses, Herrens tjener, en gang hadde sagt at det skulle være når velsignelsen ble lyst over Israel. 34 Deretter leste Josva opp alt som sto i loven, både velsignelsen og forbannelsen, nøyaktig slik det var skrevet i lovboken. 35 Ikke ett ord av alt det Moses hadde påbudt, unnlot Josva å lese opp for hele Israels forsamling og for kvinnene, barna og de innflytterne som bodde blant dem.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

07. februar 2023

Dagens bibelord

Jesaja 55,8–13

Les i nettbibelen

8For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. 9Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker. ... Vis hele teksten

8For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. 9Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker. 10For lik regn og snø som faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og fått den til å spire, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, 11slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til. 12For med glede skal dere dra ut, i fred skal dere føres fram. Fjell og hauger bryter ut i jubel foran dere, alle trær på marken klapper i hendene. 13I stedet for tornekratt skal det vokse sypresser, i stedet for nesler skal det vokse myrt. Slik skal Herren få et navn, et evig tegn som aldri slettes ut.

Dagens bibelord

Jesaja 55,8–13

Les i nettbibelen

8For mine tankar er ikkje dykkar tankar, og dykkar vegar er ikkje mine vegar, seier Herren. 9Som himmelen er høgt over jorda, slik er mine vegar høgt over dykkar vegar og mine tankar høgt over dykkar tankar. ... Vis hele teksten

8For mine tankar er ikkje dykkar tankar, og dykkar vegar er ikkje mine vegar, seier Herren. 9Som himmelen er høgt over jorda, slik er mine vegar høgt over dykkar vegar og mine tankar høgt over dykkar tankar. 10For lik regn og snø som fell frå himmelen og ikkje vender attende dit før dei har vatna jorda, gjort henne fruktsam og fått henne til å spira, gjeve såkorn til den som skal så, og brød til den som skal eta, 11slik er mitt ord som går ut or min munn: Det vender ikkje tomt attende til meg, men gjer det eg vil og fullfører det eg sender det til. 12For med glede skal de dra ut, i fred skal de førast fram. Fjell og haugar bryt ut i jubel framfor dykk, alle tre på marka klappar i hendene. 13I staden for klunger skal det veksa sypressar, i staden for nesler skal det veksa myrt. Slik skal Herren få eit namn, eit evig teikn som aldri skal slettast ut.

Dagens bibelord

Jesaja 55,8–13

Les i nettbibelen

8Mu jurdagat eai leat din jurdagat eaige din geainnut leat mu geainnut, cealká Hearrá. 9Nu go albmi lea allin eatnama badjel, nu leat mu geainnut allin din geainnuid badjel ja mu jurdagat allin din jurdagiid badjel. ... Vis hele teksten

8Mu jurdagat eai leat din jurdagat eaige din geainnut leat mu geainnut, cealká Hearrá. 9Nu go albmi lea allin eatnama badjel, nu leat mu geainnut allin din geainnuid badjel ja mu jurdagat allin din jurdagiid badjel. 10Nugo arvi ja muohta gahččet almmis eaige máhca dohko, muhto láktadit eatnama, bohciidahttet rahtá ja šattuid ja addet siepmaniid gilvái ja láibbi borrái, 11nu lea maiddái sátni mii vuolgá mu njálmmis: Ii dat máhca guorusin, muhto dahká dan maid mun dáhtun ja ollašuhttá mu gohččuma. 12Ilus dii oažžubehtet vuolgit, ja muosis dii ollebehtet ruoktot. Go dii boahtibehtet, de várit ja dievát čurvot ávus, ja buot eatnama muorat spežžot gieđaid. 13Bastilislánjáid sadjái šaddet sypressat ja gáskálasaid sadjái myrtamuorat. Nu dáhpáhuvvá Hearrá nama gudnin, agálaš mearkan, mii ii sihkkojuvvo.