Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Klagesangene

1 2 3 4 5
Se film

Les mer om BibleProject.

Neste kapittel >

FØRSTE SANG 1
   א Ensom sitter hun,
          den folkerike byen.
          Hun er blitt enke,
          den store blant folkene.
          Dronningen blant landene
          er blitt slave.
          
   
 2 ב Hun gråter om natten,
          kinnet er vått av tårer.
          Ingen av elskerne
          trøster henne.
          Vennene har sveket,
          de er blitt fiender.
          
   
 3 ג Juda dro i eksil
          etter nød og slaveri.
          Hun bor blant folkene,
          finner ikke hvile.
          Forfølgerne tok henne igjen
          der det var trangest.
          
   
 4 ד Veiene til Sion sørger,
          ingen kommer til festene.
          Byportene ligger øde,
          prestene sukker.
          Ungjentene klager,
          selv har hun bitter sorg.
          
   
 5 ה Motstanderne er blitt herrer,
          fienden lever trygt.
           Herren har latt henne lide
          for hennes mange synder.
          Fienden drev småbarna
          foran seg som fanger.
          
   
 6 ו Datter Sion mistet
          all sin prakt.
          Høvdingene hennes lignet hjorter
          som ikke finner beite.
          Kraftløse gikk de
          foran ham som jaget.
          
   
 7 ז Jerusalem minnes, hjemløs, i nød,
          fortidens prakt.
          Folket falt for fiendehånd,
          ingen hjelper fantes.
          Fienden så på og lo
          mens hun gikk under.
          
   
 8 ח Jerusalem har syndet grovt,
          derfor er hun uren.
          Alle som æret henne,
          forakter henne,
          de har sett henne naken.
          Hun stønner og snur seg bort.
          
   
 9 ט Urenheten syntes på kappen,
          hun tenkte ikke det skulle ende slik.
          Dypt sank hun,
          ingen trøstet henne.
           Herre, se min nød,
          fienden triumferer!
          
   
10 י Fienden grep
          etter skattene hennes.
          Hun så folkeslagene
          gå inn i helligdommen,
          de du nektet å komme
          inn i din menighet.
          
   
11 כ Hele folket hennes stønner
          mens de leter etter brød.
          De bytter skatter mot mat
          for å berge livet.
          Se, Herre, se hit!
          Jeg er foraktet.
          
   
12 ל Se hit,
          dere som går forbi på veien.
          Finnes det en smerte som min,
          den som har rammet meg?
          Den lar Herren meg lide
          på sin brennende vredes dag.
          
   
13 מ Han sendte ild fra det høye,
          den herjet i knoklene mine.
          Han satte ut nett for føttene
          og lot meg vike tilbake.
          Han har gjort meg til en ødemark,
          hele tiden er jeg syk.
          
   
14 נ Med hånden knyttet han sammen mine synder,
          de ble bundet sammen til et åk.
          De lå over nakken på meg,
          og kreftene sviktet.
          Herren ga meg i hendene
          på folk jeg ikke kunne stå meg imot.
          
   
15 ס Herren vraket
          alle mine krigere.
          Han ropte ut for meg en høytid
          da mine unge menn skulle knuses.
          I vinpressen tråkket Herren ned
          jomfruen, datter Juda.
          
   
16 ע Derfor gråter jeg,
          tårene strømmer fra øynene.
          Den som kan trøste og berge mitt liv,
          er langt borte fra meg.
          Barna mine ligger forlatt,
          fienden var for sterk.
          
   
17 פ Sion rakte hendene ut,
          ingen trøstet henne.
           Herren ga befaling om Jakob,
          fienden omringet ham.
          Da ble Jerusalem
          uren for dem.
          
   
18 צ Herren er rettferdig.
          Jeg hadde trosset det han sa.
          Hør da på meg, alle folk,
          se hvordan jeg lider!
          Unge jenter og gutter
          måtte gå i fangenskap.
          
   
19 ק Jeg ropte på elskerne mine,
          de svek meg.
          Mine prester og de eldste
          døde i byen.
          De lette etter mat
          for å berge livet.
          
   
20 ר Se, Herre, jeg er i nød.
          Magen er urolig,
          hjertet vrir seg.
          For jeg var full av trass.
          Ute har sverd gjort meg barnløs,
          inne hersker døden.
          
   
21 ש De hører at jeg sukker,
          ingen trøster meg.
          Alle fiender hører om min ulykke og gleder seg.
          Men det var du som sto bak.
          Dagen du ropte ut, lot du komme.
          Men det skal gå med dem som med meg.
          
   
22 ת Du må merke deg
          all deres ondskap!
          Gi dem igjen slik du ga meg igjen
          for alle syndene mine.
          For sukkene er mange,
          og hjertet mitt er sykt.
Neste kapittel >

07. februar 2023

Dagens bibelord

Jesaja 55,8–13

Les i nettbibelen

8For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. 9Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker. ... Vis hele teksten

8For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. 9Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker. 10For lik regn og snø som faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og fått den til å spire, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, 11slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til. 12For med glede skal dere dra ut, i fred skal dere føres fram. Fjell og hauger bryter ut i jubel foran dere, alle trær på marken klapper i hendene. 13I stedet for tornekratt skal det vokse sypresser, i stedet for nesler skal det vokse myrt. Slik skal Herren få et navn, et evig tegn som aldri slettes ut.

Dagens bibelord

Jesaja 55,8–13

Les i nettbibelen

8For mine tankar er ikkje dykkar tankar, og dykkar vegar er ikkje mine vegar, seier Herren. 9Som himmelen er høgt over jorda, slik er mine vegar høgt over dykkar vegar og mine tankar høgt over dykkar tankar. ... Vis hele teksten

8For mine tankar er ikkje dykkar tankar, og dykkar vegar er ikkje mine vegar, seier Herren. 9Som himmelen er høgt over jorda, slik er mine vegar høgt over dykkar vegar og mine tankar høgt over dykkar tankar. 10For lik regn og snø som fell frå himmelen og ikkje vender attende dit før dei har vatna jorda, gjort henne fruktsam og fått henne til å spira, gjeve såkorn til den som skal så, og brød til den som skal eta, 11slik er mitt ord som går ut or min munn: Det vender ikkje tomt attende til meg, men gjer det eg vil og fullfører det eg sender det til. 12For med glede skal de dra ut, i fred skal de førast fram. Fjell og haugar bryt ut i jubel framfor dykk, alle tre på marka klappar i hendene. 13I staden for klunger skal det veksa sypressar, i staden for nesler skal det veksa myrt. Slik skal Herren få eit namn, eit evig teikn som aldri skal slettast ut.

Dagens bibelord

Jesaja 55,8–13

Les i nettbibelen

8Mu jurdagat eai leat din jurdagat eaige din geainnut leat mu geainnut, cealká Hearrá. 9Nu go albmi lea allin eatnama badjel, nu leat mu geainnut allin din geainnuid badjel ja mu jurdagat allin din jurdagiid badjel. ... Vis hele teksten

8Mu jurdagat eai leat din jurdagat eaige din geainnut leat mu geainnut, cealká Hearrá. 9Nu go albmi lea allin eatnama badjel, nu leat mu geainnut allin din geainnuid badjel ja mu jurdagat allin din jurdagiid badjel. 10Nugo arvi ja muohta gahččet almmis eaige máhca dohko, muhto láktadit eatnama, bohciidahttet rahtá ja šattuid ja addet siepmaniid gilvái ja láibbi borrái, 11nu lea maiddái sátni mii vuolgá mu njálmmis: Ii dat máhca guorusin, muhto dahká dan maid mun dáhtun ja ollašuhttá mu gohččuma. 12Ilus dii oažžubehtet vuolgit, ja muosis dii ollebehtet ruoktot. Go dii boahtibehtet, de várit ja dievát čurvot ávus, ja buot eatnama muorat spežžot gieđaid. 13Bastilislánjáid sadjái šaddet sypressat ja gáskálasaid sadjái myrtamuorat. Nu dáhpáhuvvá Hearrá nama gudnin, agálaš mearkan, mii ii sihkkojuvvo.