Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Neste kapittel > |
FØRSTE SONG 1 א Einsam sit ho, den folkerike byen. Ho har vorte enkje, den store mellom folka. Dronninga mellom landa har vorte slave. 2 ב Ho græt om natta, kinnet er vått av tårer. Ingen av elskarane trøystar henne. Venene har svike, dei har vorte fiendar. 3 ג Juda drog i eksil etter naud og slaveri. Ho bur mellom folka, finn ikkje kvile. Dei som jaga, tok henne att der det var trongast. 4 ד Vegane til Sion sørgjer, ingen kjem til festane. Byportane ligg aude, prestane sukkar. Ungjentene klagar, sjølv har ho bitter sorg. 5 ה Motstandarane har vorte herrar, fienden lever trygt. Herren har late henne lida for hennar mange synder. Fienden dreiv småborna framfor seg som fangar. 6 ו Dotter Sion mista all si prakt. Hovdingane hennar likna hjortar som ikkje finn beite. Kraftlause gjekk dei framfor han som jaga. 7 ז Jerusalem minnest, heimlaus, i naud, fortids prakt. Folket fall for fiendehand, ingen hjelpar fanst. Fienden såg på og lo medan ho gjekk under. 8 ח Jerusalem har synda grovt, difor er ho urein. Alle som æra henne, foraktar henne, dei har sett henne naken. Ho stønnar og snur seg bort. 9 ט Ureinskapen viste på kappa, ho tenkte ikkje det skulle enda slik. Djupt sokk ho, ingen trøysta henne. Herre, sjå mi naud, fienden triumferer! 10 י Fienden greip etter skattane hennar. Ho såg folkeslaga gå inn i heilagdomen, dei du nekta å koma inn i di forsamling. 11 כ Alt folket hennar stønnar medan dei leitar etter brød. Dei byter skattar mot mat for å berga livet. Sjå, Herre, sjå hit! Eg er forakta. 12 ל Sjå hit, de som går forbi på vegen. Finst det ei smerte som mi, den som har råka meg? Den lèt Herren meg lida på sin brennande vreidedag. 13 מ Han sende eld frå det høge, lét han herja i knoklane mine. Han sette ut nett for føtene og lét meg vika tilbake. Han har gjort meg til ei øydemark, heile tida er eg sjuk. 14 נ Med handa knytte han syndene mine i hop, dei vart bundne saman til eit åk. Dei låg over nakken på meg, og kreftene svikta. Herren gav meg i hendene på folk eg ikkje kunne stå meg imot. 15 ס Herren vraka alle mine krigarar. Han ropa ut for meg ei høgtid då mine unge menn skulle knusast. I vinpressa trakka Herren ned jomfrua, dotter Juda. 16 ע Difor græt eg, tårene strøymer frå auga. Den som kan trøysta og berga mitt liv, er langt borte frå meg. Borna mine ligg forlatne, fienden var for sterk. 17 פ Sion rette ut hendene, ingen trøysta henne. Herren gav påbod om Jakob, fienden omringa han. Då vart Jerusalem urein for dei. 18 צ Herren er rettferdig. Eg hadde trassa det han sa. Høyr då på meg, alle folk, sjå kor eg lid! Unge jenter og gutar måtte gå i fangenskap. 19 ק Eg ropa på elskarane mine, dei sveik meg. Prestane mine og dei eldste døydde i byen. Dei leita etter mat så dei kunne berga livet. 20 ר Sjå, Herre, eg er i naud. Magen er uroleg, hjartet vrid seg. For eg var full av trass. Ute har sverd gjort meg barnlaus, inne rår døden. 21 ש Dei høyrer at eg sukkar, ingen trøystar meg. Alle fiendar høyrer om mi ulukke og gleder seg. Men det var du som stod bak. Dagen du ropa ut, lét du koma. Men det skal gå med dei som med meg. 22 ת Du må merka deg all deira vondskap! Gjev dei att slik du gav meg att for alle syndene mine. For sukkane er mange, og hjartet mitt er sjukt. |
Neste kapittel > |
09. juni 2023
1Her begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn. 2Hos profeten Jesaja står det skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg. 3En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! ... Vis hele teksten
1Her begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn. 2Hos profeten Jesaja står det skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg. 3En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! 4Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene. 5Fra hele Judea og Jerusalem dro alle ut til ham. De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven. 6Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og han levde av gresshopper og villhonning. 7Han forkynte: «Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans. 8Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd.»
1Her byrjar evangeliet om Jesus Kristus, Guds Son. 2Hos profeten Jesaja står det skrive: Sjå, eg sender min bodberar føre deg, han skal rydda vegen for deg. 3Ei røyst ropar i øydemarka: Rydd Herrens veg, gjer stigane hans rette! ... Vis hele teksten
1Her byrjar evangeliet om Jesus Kristus, Guds Son. 2Hos profeten Jesaja står det skrive: Sjå, eg sender min bodberar føre deg, han skal rydda vegen for deg. 3Ei røyst ropar i øydemarka: Rydd Herrens veg, gjer stigane hans rette! 4Slik stod døyparen Johannes fram i øydemarka. Han forkynte ein omvendingsdåp som gav tilgjeving for syndene. 5Frå heile Judea og Jerusalem drog alle ut til han. Dei sanna syndene sine og vart døypte av han i Jordanelva. 6Johannes gjekk i ei kappe av kamelhår og hadde eit lêrbelte om livet, og han levde av grashopper og villhonning. 7Han forkynte: «Det kjem ein etter meg som er sterkare enn eg, og eg er ikkje verdig til å bøya meg ned og løysa sandalreima hans. 8Eg har døypt dykk med vatn, men han skal døypa dykk med Den heilage ande.»
1Ná álgá Jesus Kristusa, Ipmila Bártni, evangelium. 2Profehta Jesaja girjái lea čállojuvvon: Mun vuolggahan iežan áirasa du ovdal, son ráhkada dutnje geainnu. 3Jietna čuorvu meahcis: Ráhkadehket Hearrái geainnu, njulgejehket su bálgáid! ... Vis hele teksten
1Ná álgá Jesus Kristusa, Ipmila Bártni, evangelium. 2Profehta Jesaja girjái lea čállojuvvon: Mun vuolggahan iežan áirasa du ovdal, son ráhkada dutnje geainnu. 3Jietna čuorvu meahcis: Ráhkadehket Hearrái geainnu, njulgejehket su bálgáid! 4Johannes gásttašeaddji sárdnidii meahcis ahte olbmot galge dahkat jorgalusa ja gásttašuvvot suttuid ándagassii addojupmin 5Su lusa bohte ollu olbmot Jerusalemis ja miehtá Judea. Sii dovddastedje suttuideaset, ja Johannes gásttašii sin Jordaneanus. 6Johannesa gárvun lei kamelguolgabivttas ja alimiid birra náhkkeboagán, ja su borramuš lei rásselohkut ja meahccehonnet. 7Son sárdnidii: “Mu maŋŋil boahtá son guhte lea gievrrat go mun. Mun in leat dohkálaš čoavdit su gámagarccaidge. 8Mun lean gásttašan din čáziin, muhto son gásttaša din Bassi Vuoiŋŋain.”