Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
LIGNELSER OM HIMMELRIKET (13,1–52) Såmannen 13 Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg nede ved sjøen. 2 Det samlet seg så mye folk omkring ham at han måtte gå ut i en båt og sitte i den, mens folkemengden sto inne på stranden. 3 Og han talte til dem i mange lignelser og sa: «En såmann gikk ut for å så. 4 Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det. 5 Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt straks i været fordi jordlaget var tynt. 6 Men da solen steg, ble det svidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot. 7 Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det. 8 Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre, noe seksti, noe tretti ganger det som ble sådd. 9 Den som har ører, hør!» Hvorfor Jesus taler i lignelser 10 Da kom disiplene til ham og spurte: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?» 11 Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem er det ikke gitt. 12 For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. 13 Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser uten å se, de hører uten å høre eller forstå. 14 På dem blir dette profetordet av Jesaja oppfylt: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne! 15 For dette folkets hjerte er blitt fett, tungt hører de med ørene, og øynene har de lukket til, så de ikke kan se med øynene, ikke høre med ørene, ikke forstå med hjertet og ikke vende om, så jeg får helbrede dem. 16 Men salige er deres øyne, for de ser, og deres ører, for de hører. 17 Sannelig, jeg sier dere: Mange profeter og rettferdige ønsket å få se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det. Jesus forklarer lignelsen om såmannen 18 Så hør nå hvordan lignelsen om såmannen skal tydes: 19 Hver gang noen hører ordet om riket og ikke skjønner det, kommer den onde og røver det som er sådd i hjertet. Dette er det som ble sådd ved veien. 20 Det som ble sådd på steingrunn, det er den som straks tar imot ordet med glede når han hører det. 21 Men han har ingen rot og holder ut bare en tid. Når han møter motgang eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra. 22 Det som ble sådd blant tornebusker, det er den som hører ordet, men dette livets bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det ikke bærer frukt. 23 Men det som ble sådd i den gode jorden, det er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt: hundre, seksti, tretti ganger det som ble sådd.» Ugresset i hveten 24 Han la fram for dem en annen lignelse og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. 25 Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. 26 Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. 27 Tjenerne gikk til jordeieren og sa: ‘Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?’ 28 ‘Det har en fiende gjort’, svarte han. Tjenerne spurte ham: ‘Vil du vi skal gå og luke det bort?’ 29 ‘Nei’, svarte han, ‘for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke opp hveten. 30 La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.’» Sennepsfrøet 31 En lignelse til la han fram: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. 32 Det er mindre enn noe annet frø, men når det har vokst opp, er det større enn andre hagevekster, så det blir til et tre, og himmelens fugler kommer og bygger rede i greinene på det.» Surdeigen 33 Enda en lignelse fortalte han dem: «Himmelriket er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.» Jesus taler til folket i lignelser 34 Alt dette talte Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser sa han ikke noe til dem. 35 Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten: Jeg vil åpne min munn og tale i lignelser, bære fram det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt. Jesus forklarer lignelsen om ugresset 36 Så forlot han folkemengden. Da han var kommet inn i huset, gikk disiplene til ham og sa: «Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren!» 37 Han svarte: «Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen. 38 Åkeren er verden. Det gode kornet er de som er rikets barn, ugresset er den ondes barn. 39 Fienden som sådde ugresset, er djevelen. Høsten er verdens ende, de som høster inn, er englene. 40 Og slik som når ugresset blir sanket sammen og brent på ilden, slik skal det gå ved verdens ende: 41 Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke sammen og ta bort fra hans rike alt som fører til fall, og alle som gjør urett. 42 Så skal de kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner. 43 Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, hør! Skatten og perlen 44 Himmelriket er likt en skatt som var gjemt i en åker. En mann fant den, dekket den til igjen, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren. 45 Himmelriket er også likt en kjøpmann som lette etter fine perler. 46 Da han fant en særlig verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den. Fiskenoten 47 På samme måte er himmelriket likt en dragnot som ble satt i sjøen og fanget fisk av alle slag. 48 Da den var full, dro fiskerne den opp på stranden. De satte seg ned og samlet de gode fiskene i kar, men kastet ut de ubrukelige. 49 Slik skal det gå ved verdens ende: Englene skal dra ut og skille de onde fra de rettferdige 50 og kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner. 51 Har dere forstått alt dette?» «Ja», svarte de. 52 Da sa han til dem: «Derfor er enhver skriftlærd som er blitt himmelrikets disippel, lik en husherre som henter fram nytt og gammelt av sitt forråd.» Jesus blir avvist på hjemstedet 53 Da Jesus var ferdig med å fortelle disse lignelsene, brøt han opp derfra 54 og kom til hjemstedet sitt. Der underviste han folket i synagogen deres så de var slått av undring og spurte: «Hvor kommer denne mannens visdom og mektige gjerninger fra? 55 Er ikke dette tømmermannens sønn? Og heter ikke hans mor Maria og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas? 56 Og søstrene hans, bor de ikke her alle sammen? Hvor har han så alt dette fra?» 57 Og de ble forarget og avviste ham. Men Jesus sa til dem: «En profet blir ikke foraktet noe annet sted enn på hjemstedet og i sitt eget hus.» 58 Og han gjorde ikke mange mektige gjerninger der på grunn av vantroen deres. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
02. april 2023
12Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. 13Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge! ... Vis hele teksten
12Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. 13Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge! 14Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet: 15Vær ikke redd, datter Sion! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole. 16Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik. 17Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. 18Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. 19Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.» 20Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. 21De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» 22Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. 23Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. 24Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.
12Dagen etter fekk den store folkemengda som var komen til høgtida, høyra at Jesus var på veg inn i Jerusalem. 13Då tok dei palmegreiner og gjekk ut for å møta han, og dei ropa: Hosianna! Velsigna er han som kjem i Herrens namn, Israels konge! ... Vis hele teksten
12Dagen etter fekk den store folkemengda som var komen til høgtida, høyra at Jesus var på veg inn i Jerusalem. 13Då tok dei palmegreiner og gjekk ut for å møta han, og dei ropa: Hosianna! Velsigna er han som kjem i Herrens namn, Israels konge! 14Jesus fann seg eit ungt esel og sette seg på det, som det står skrive: 15Ver ikkje redd, dotter Sion! Sjå, kongen din kjem, ridande på ein eselfole. 16Dette skjøna ikkje læresveinane med det same. Men då Jesus var opphøgd i herlegdom, hugsa dei at dette var skrive om han, og at folket hadde helsa han på denne måten. 17Alle som hadde vore med han då han ropa Lasarus ut av grava og vekte han opp frå dei døde, vitna om det dei hadde sett. 18Difor var det òg at folket drog ut for å møta han, for dei hadde fått høyra at han hadde gjort dette teiknet. 19Men farisearane sa seg imellom: «Der ser de, det nyttar ikkje. Heile verda spring etter han.» 20No var det nokre grekarar mellom dei som var komne til Jerusalem for å tilbe under høgtida. 21Dei kom til Filip, som var frå Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi ville gjerne få sjå Jesus.» 22Filip kom og fortalde det til Andreas, og Andreas og Filip gjekk og sa det til Jesus. 23Jesus svara: «Timen er komen då Guds herlegdom skal lysa om Menneskesonen. 24Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Fell ikkje kveitekornet i jorda og døyr, blir det verande berre eitt korn. Men døyr det, gjev det stor grøde.
12Maŋit beaivvi Jerusalemis bekkii ahte Jesus lei boahtimin dohko. Dalle dat eatnat olbmot geat ledje boahtán basiide, 13válde pálbmaovssiid, manne su ovddal ja čurvo: “ Hosianna! Buressivdniduvvon lehkos son guhte boahtá Hearrá nammii, Israela gonagas!” ... Vis hele teksten
12Maŋit beaivvi Jerusalemis bekkii ahte Jesus lei boahtimin dohko. Dalle dat eatnat olbmot geat ledje boahtán basiide, 13válde pálbmaovssiid, manne su ovddal ja čurvo: “ Hosianna! Buressivdniduvvon lehkos son guhte boahtá Hearrá nammii, Israela gonagas!” 14Jesusii buktojuvvui ásen, ja son čohkánii dan ala, nugo lea čállojuvvon: 15Ale bala, nieida Sion! Du gonagas boahtá, son riide ásenvárssáin. 16Máhttájeaddjit eai dalle vuos dan ádden, muhto go Jesus lei hearvásmahttojuvvon, de sii muitájedje ahte ná lei čállojuvvon su birra ja ná sutnje lei maid dáhpáhuvvan. 17Dat geat ledje leamaš Jesusa mielde, muitaledje mo son rávkkai Lasarusa hávddis ja čuoččáldahtii su jábmiid luhtte. 18Dan dihte go olbmot ledje gullan makkár mearkka Jesus lei dahkan, sii vulge álbmogassii su ovddal. 19Muhto farisealaččat dadje guhtet guoibmáseaset: “Dii oaidnibehtet ahte ii ávkkut ii mihkkege. Oppa máilbmi viehká su maŋis.” 20Daid gaskkas geat ledje boahtán basiide rohkadallat Ipmila, ledje maiddái muhtun greikalaččat. 21Sii manne Filipa lusa, gii lei Betsaidas Galileas eret, ja dadje: “Hearrá, mii dáhtošeimmet oaidnit Jesusa.” 22Filip manai dadjat dan Andreasii, ja de soai manaiga Jesusa ságaide. 23Jesus celkkii sudnuide: “Boddu lea boahtán: Olbmobárdni hearvásmahttojuvvo. 24Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Jos nisogordnečalbmi ii gahča eatnamii ja jáme, de dat báhcá dušše oktan gordnečalbmin, muhto jos dat jápmá, de dat šaddada valjis šattu.