Jesus blir avvist på hjemstedet
6Han gikk derfra og kom til hjemstedet sitt, og disiplene fulgte ham. 2 Da sabbaten kom, begynte han å undervise i synagogen. Mange som hørte ham, var slått av undring og sa: «Hvor har han dette fra? Hva er det for en visdom han har fått? Og slike mektige gjerninger som han gjør! 3 Er ikke dette tømmermannen, sønn av Maria og bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og bor ikke søstrene hans her hos oss?» Og de ble forarget og avviste ham. 4 Men Jesus sa til dem: «En profet blir ikke foraktet noe annet sted enn på hjemstedet sitt, blant sine slektninger og i sitt eget hus.» 5 Han kunne ikke gjøre noen mektig gjerning der; han bare la hendene på noen få syke og helbredet dem. 6 Og han undret seg over vantroen deres.
        Så vandret han omkring fra landsby til landsby og underviste.
Apostlene sendes ut
7 Han kalte de tolv til seg og begynte å sende dem ut, to og to, og han ga dem makt over de urene åndene. 8 Han påla dem at de bare skulle ta en stav med seg på veien – ikke brød, ikke veske, ikke kobbermynter i beltet. 9 De skulle ha sandaler på føttene, men ikke ha på seg mer enn én kjortel. 10 Og han sa til dem: «Når dere har tatt inn i et hus, så bli boende der til dere skal dra videre. 11 Er det et sted de ikke vil ta imot dere og ikke vil høre på dere, skal dere riste støvet av føttene og dra bort derfra. Det skal være et vitnesbyrd mot dem.»
    12 Så gikk de ut og forkynte for folket at de skulle vende om. 13 De drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
Herodes og døperen Johannes
14 Kong Herodes fikk høre om Jesus, for navnet hans var nå blitt kjent. Noen sa: «Døperen Johannes er blitt reist opp fra de døde, derfor virker slike krefter i ham.» 15 Andre sa: «Han er Elia.» Og noen sa: «Han er en profet, som en av de gamle profetene.» 16 Men da Herodes hørte det, sa han: «Det er Johannes, som jeg lot halshugge. Han er blitt vekket opp igjen.»
    17 Det var denne Herodes som hadde sendt ut folk for å gripe Johannes og hadde kastet ham i fengsel og bundet ham. Dette hadde han gjort på grunn av Herodias, som hadde vært gift med Filip, en bror av Herodes. Henne hadde Herodes giftet seg med, 18 og Johannes hadde sagt til ham: «Det er ikke tillatt for deg å ha din brors kone.» 19 Herodias var ute etter Johannes og ville gjerne få ham drept, men hun kunne ikke få satt det igjennom. 20 For Herodes hadde respekt for Johannes; han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og holdt sin hånd over ham. Når Herodes hørte ham, ble han urolig og rådvill, men likevel hørte han gjerne på ham.
    21 Men så bød det seg en anledning: På fødselsdagen sin holdt Herodes et festmåltid for sine fremste embetsmenn, offiserene og de ledende menn i Galilea. 22 Da kom Herodias' datter inn og danset. Herodes og gjestene ble så betatt at kongen sa til henne: «Be meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det.» 23 Han sverget på det og sa: «Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg, om det så er halve kongeriket mitt.» 24 Hun gikk ut og spurte sin mor: «Hva skal jeg be om?» Hun svarte: «Hodet til døperen Johannes.» 25 Straks skyndte hun seg inn til kongen og sa hva hun ønsket: «Jeg vil at du med en gang gir meg hodet til døperen Johannes på et fat.» 26 Da ble kongen dypt bedrøvet, men fordi han hadde sverget, og det mens gjestene hørte på, ville han ikke si nei til henne. 27 Og kongen sendte straks en bøddel med ordre om å hente hodet til Johannes. Han dro av sted og halshugget Johannes i fengselet, 28 kom med hodet på et fat og ga det til jenta, og hun ga det til sin mor.
    29 Da disiplene hans fikk høre dette, kom de og hentet liket og la det i en grav.
Jesus metter fem tusen
30 Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. 31 Og han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang.
    32 Så dro de ut med båten til et øde sted for å være alene. 33 Men mange så at de dro bort, og kjente dem igjen, og fra alle byene strømmet folk sammen til fots og nådde fram før dem. 34 Da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han ga seg til å undervise dem om mange ting.
    35 Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36 Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» 37 Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» 38 «Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» 39 Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. 40 Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. 41 Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. 42 Og alle spiste og ble mette. 43 Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. 44 Det var fem tusen menn som hadde spist.
Jesus går på vannet
45 Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mot Betsaida, mens han selv sendte folket av sted. 46 Da han hadde tatt farvel, gikk han opp i fjellet for å be.
    47 Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og Jesus var alene på land. 48 Han så at de slet hardt med å ro, for de hadde motvind. I den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Han ville gå forbi dem, 49 men da de fikk se ham der han gikk på vannet, trodde de det var et gjenferd, og skrek høyt, 50 for alle sammen så ham, og de ble skrekkslagne. Men i det samme talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!» 51 Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. Men de var helt ute av seg av forundring, 52 for de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; hjertene deres var harde.
Syke bæres til Jesus
53 Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret og fortøyde der. 54 Straks de steg ut av båten, kjente folk ham igjen, 55 og de skyndte seg rundt i hele nabolaget og begynte å bære de syke på bårer dit de hørte at han var. 56 Og hvor han enn kom, til landsbyer, byer eller gårder, ble de syke satt ut på torget, og de ba om at de i det minste måtte få røre ved dusken på kappefliken hans. Og alle som rørte ved ham, ble friske.

< Forrige kapittel

Neste kapittel >

02. april 2023

Dagens bibelord

Johannes 12,12–24

Les i nettbibelen

12Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. 13Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge! 14Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet: 15Vær ikke redd, datter Sion! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole. 16Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik. 17Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. 18Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. 19Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.» 20Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. 21De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» 22Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. 23Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. 24Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.

Dagens bibelord

Johannes 12,12–24

Les i nettbibelen

12Dagen etter fekk den store folkemengda som var komen til høgtida, høyra at Jesus var på veg inn i Jerusalem. 13Då tok dei palmegreiner og gjekk ut for å møta han, og dei ropa: Hosianna! Velsigna er han som kjem i Herrens namn, Israels konge! 14Jesus fann seg eit ungt esel og sette seg på det, som det står skrive: 15Ver ikkje redd, dotter Sion! Sjå, kongen din kjem, ridande på ein eselfole. 16Dette skjøna ikkje læresveinane med det same. Men då Jesus var opphøgd i herlegdom, hugsa dei at dette var skrive om han, og at folket hadde helsa han på denne måten. 17Alle som hadde vore med han då han ropa Lasarus ut av grava og vekte han opp frå dei døde, vitna om det dei hadde sett. 18Difor var det òg at folket drog ut for å møta han, for dei hadde fått høyra at han hadde gjort dette teiknet. 19Men farisearane sa seg imellom: «Der ser de, det nyttar ikkje. Heile verda spring etter han.» 20No var det nokre grekarar mellom dei som var komne til Jerusalem for å tilbe under høgtida. 21Dei kom til Filip, som var frå Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi ville gjerne få sjå Jesus.» 22Filip kom og fortalde det til Andreas, og Andreas og Filip gjekk og sa det til Jesus. 23Jesus svara: «Timen er komen då Guds herlegdom skal lysa om Menneskesonen. 24Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Fell ikkje kveitekornet i jorda og døyr, blir det verande berre eitt korn. Men døyr det, gjev det stor grøde.

Dagens bibelord

Johannes 12,12–24

Les i nettbibelen

12Maŋit beaivvi Jerusalemis bekkii ahte Jesus lei boahtimin dohko. Dalle dat eatnat olbmot geat ledje boahtán basiide, 13válde pálbmaovssiid, manne su ovddal ja čurvo: “ Hosianna! Buressivdniduvvon lehkos son guhte boahtá Hearrá nammii, Israela gonagas!” 14Jesusii buktojuvvui ásen, ja son čohkánii dan ala, nugo lea čállojuvvon: 15Ale bala, nieida Sion! Du gonagas boahtá, son riide ásenvárssáin. 16Máhttájeaddjit eai dalle vuos dan ádden, muhto go Jesus lei hearvásmahttojuvvon, de sii muitájedje ahte ná lei čállojuvvon su birra ja ná sutnje lei maid dáhpáhuvvan. 17Dat geat ledje leamaš Jesusa mielde, muitaledje mo son rávkkai Lasarusa hávddis ja čuoččáldahtii su jábmiid luhtte. 18Dan dihte go olbmot ledje gullan makkár mearkka Jesus lei dahkan, sii vulge álbmogassii su ovddal. 19Muhto farisealaččat dadje guhtet guoibmáseaset: “Dii oaidnibehtet ahte ii ávkkut ii mihkkege. Oppa máilbmi viehká su maŋis.” 20Daid gaskkas geat ledje boahtán basiide rohkadallat Ipmila, ledje maiddái muhtun greikalaččat. 21Sii manne Filipa lusa, gii lei Betsaidas Galileas eret, ja dadje: “Hearrá, mii dáhtošeimmet oaidnit Jesusa.” 22Filip manai dadjat dan Andreasii, ja de soai manaiga Jesusa ságaide. 23Jesus celkkii sudnuide: “Boddu lea boahtán: Olbmobárdni hearvásmahttojuvvo. 24Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Jos nisogordnečalbmi ii gahča eatnamii ja jáme, de dat báhcá dušše oktan gordnečalbmin, muhto jos dat jápmá, de dat šaddada valjis šattu.

Les vår personvernserklæring

Hopp rett til

Evangeliet etter Markus

Dagens bibelord

Dagens bibelord

Dagens bibelord

Motta Dagens Bibelord på e-post hver dag