Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salomos ordspråk
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
| 11Herren avskyr falsk vekt, men gleder seg over nøyaktige lodd. 2 Kommer overmot, kommer skam, med de ydmyke følger visdom. 3 Rettsinn leder de ærlige, falskhet gjør ende på svikerne. 4 Rikdom er til ingen nytte på vredens dag, men rettferd berger fra døden. 5 Rettferd jevner veien for den som er hel, den urettferdige felles av sin egen urett. 6 Rettferdighet berger de rettskafne, svikere fanges av sitt eget begjær. 7 Når den urettferdige dør, er håpet ute, hans kraft gir ikke lenger håp. 8 Den rettferdige berges ut av nød, den urettferdige rammes i stedet for ham. 9 Med tungen bryter en gudløs ned sin neste, de rettferdige berges ved sin forstand. 10 Går det godt for de rettferdige, jubler byen, går de urettferdige til grunne, lyder gledesrop. 11 Når rettskafne velsigner, blir byen bygd opp, urettferdiges tunge legger den i grus. 12 Vettløs er den som forakter sin neste, den forstandige vet å tie. 13 Den som farer med sladder, røper hemmeligheter, en pålitelig holder saken skjult. 14 Uten ledere vil folket falle, med mange rådgivere kan det berges. 15 Ille går det den som stiller sikkerhet for en fremmed, den som nekter å gi håndslag, er trygg. 16 En elskelig kvinne vinner ære, de flittige vinner rikdom. 17 Den barmhjertige gagner seg selv, den som er grusom, gjør seg selv ondt. 18 Den urettferdige vinner en lønn som svikter, den som sår rettferd, får lønn som varer. 19 Rettferdighet fører til liv, den som jager etter det onde, må dø. 20 Herren avskyr et falskt hjerte, men gleder seg over dem som er hele i sin ferd. 21 Når tiden er inne, blir den onde straffet, men de rettferdiges ætt går fri. 22 En vakker kvinne uten vett er som en gullring i et grisetryne. 23 De rettferdige lengter bare etter det gode, de urettferdige har vrede i vente. 24 Én strør ut og får mer igjen, en annen er gjerrig og ender i fattigdom. 25 Den gavmilde får gode dager, den som øser ut til andre, får rikelig tilbake. 26 Den som holder på kornet sitt, blir forbannet av folket, den som vil selge, blir velsignet. 27 Den som legger vinn på det gode, søker det som er til glede, den som streber etter det onde, blir rammet selv. 28 Den som stoler på sin rikdom, faller, de rettferdige vokser fram som løvet. 29 Den som vanskjøtter sitt hus, høster vind, den dumme blir slave for den som er vis. 30 Den rettferdiges frukt er et livets tre, men voldsferd tar liv. 31 Når den rettferdige får sin lønn på jorden, hvor mye mer da en urettferdig og en synder! |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”